Utenlandske treslag: – Bruk «karbonstøvsugeren» optimalt

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har konkludert med å ikke forby planting av fremmede treslag. Det forteller de i en pressemelding i dag.

Det er klima- og miljødepartementet og Landbruksdepartementet som har bedt direktoratene om en utredning av et eventuelt forbud mot utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. I utredningen har de vurdert konsekvensene for naturmangfold, klima og skogbruksformål.

Konklusjonen er at regulering gir bedre kontroll enn forbud, da de aktuelle områdene i stor grad er areal som tidligere har vært skogreist med disse treslagene. – Med det kan vi heller stille strengere krav til å følge opp spredning også fra tidligere utpantinger, sier Ellen Hambro,  direktør for Miljødirektoratet i pressemeldingen. Hun påpeker også at reetablering av stedegne treslag etter hogst, ikke vil gi grunneier tilstrekkelig økonomi, og at arealendringen da må bokføres som avskoging i klimaregnskapet som Norge har forpliktet seg til. Slik ville et eventuelt forbud kunne blitt en klima- og avskogningshodepine for Norge.

Dette er godt nytt for skogbruket og de svært volumeffektive fremmede treslagene, som med dette anerkjennes både for sin gode produksjon av verdifullt råstoff og som «karbonstøvsuger». Det er NORSKOG glad for. Vi mener imidlertid man kunne vært enda mer ambisiøs på denne produksjonens vegne, – som er såpass effektiv.

I Skog22 viser næringen at vi har et potensial på å avvirke 15 millioner m3 her til lands. Det er ut fra dagnes stående skog. Det er fordi vi har klart å bygge opp skogressursene og tredoble volumet de siste 100 årene. NORSKOG mener dette ikke er jobb vi er ferdige med – at det fortsatt er et godt potensial for økning. Samtidig som industrien nå roper etter råstoff til produkter som erstatter fossile – i veien mot et grønt skifte. Derfor må vi fortsette å jobbe for optimal skogproduksjon, og i  denne jobben er flere av de fremmede treslagene suverene. Og vi er helt sikre på at næringen skal klare å sikre kontroll på spredningen. Vi snakker om trær som tross alt bruker 15-30 år på å bli kjønnsmodne.