Får vi bedre skogbruk av ny skogbrukslovgivning?

I februar inviterte NORSKOG til seminar på litteraturhuset. Temaet for seminaret var den pågående diskusjonen rundt behovet for ny skogbrukslovgivning.

 

Hva springer ønskene om ny skogbrukslovgivning ut av? Og er de egentlig egnet til å løse det forslagsstillerne mener er problemene våre? Det var temaet på NORSKOGs seminar på Litteraturhuset i februar.

 

På seminaret hadde NORSKOG invitert Fredrik Holth, dosent ved Institutt for eiendom og jus, NMBU, og partner i Holth&Winge, samt Peder Landfald, partner i Dæhlin Sand Advokatfirma. Holth presenterte sine forslag til endringer i skogbruksloven, mens Landfald ga dine vurderinger av Økokrims 2023-rapport om ulovlig hogst.

 

I tillegg holdt Kristine Jacobsen, næringspolitisk rådgiver og jurist i NORSKOG, innlegg, hvor hun kommenterte Holths forslag til endringer i lovverket.

 

 

Pilene peker oppover

 

Skognæringen er en næring med lange perspektiver og horisonter, påpekte Kristine Jacobsen i sine betraktninger til de foreslåtte lovendringene.

 

– Jeg har derfor vanskelig å forstå at vi skal bli bedre av en annen lovgivning. Vi ser at vi utvikler oss positivt under nåværende regulering. Er vi da egentlig så dårlige, når pilene peker oppover.

 

Jacobsen stiller seg tvilende til om vi får et bedre skogbruk av de foreslåtte endringene.

 

– Spørsmålet blir for meg hvilke tiltak som fungerer på papiret, og hvilke som faktisk fører oss nærmere det reelle målet: Et aktivt og bærekraftig norsk skogbruk, som får bidra til det grønne skiftet på den måten samfunnet har behov for.

 

Se Kristine Jacobsen snakke om debatten rundt skogbruket her:

 

 

Kart og terreng må stemme overens

 

Man kan ikke plassere en næring inn i en ferdiglaget juridisk mal og mene at den skal tilpasse seg malen, påpeker Jacobsen.

 

– Man må se på næringen som sådan, og deretter vurdere hvilken regulering man behøver. Jeg mener det er viktigst å utvikle næringen innenfor rimelige, rettferdige og tilstrekkelige reguleringer, fremfor å eksempelvis regulere ut fra en tanke om at skogbruk og hus i strandsonen bør løses etter like regelsett fordi begge påvirker natur.

 

Ifølge Jacobsen hjelper det lite om loven man lager er forbilledlig, dersom virkeligheten ikke matcher.

 

– Kart og terreng må matche. En god parallell her er debatten om skole, mobbing og opplæringsloven. Der har tanken tilsynelatende vært at man kan komme mobbing til livs med flere lover, regler og reguleringer. Så ser man jo nå at dette ikke resulterte i en faktisk reduksjon i mobbing i skolen.

 

Vil kreve ressurser

 

Blant forslagene Holth fremmet på Litteraturhuset er meldeplikt, søknadsplikt, tydeligere krav til utbedringer etter hogst, samt strengere miljøkrav i selve forskriften.

 

– Disse forslagene vil gi kommunene vesentlig mer å gjøre, og vil kreve ressurser både i form av folk og penger. Man får høre at økonomi ikke er valide juridiske poenger, men som påpekt hjelper det jo ikke med en forbilledlig lov hvis forvaltningen ikke er rigget for å følge opp denne, eller om loven knekker økonomien i en hel næring, påpeker Jacobsen.

 

Bør konkludere motsatt

 

I sitt innlegg understreket Landfald at man, basert på tallene som fremgår av fjorårets Økokrim-rapport, skulle tro at det ikke foregår utstrakte ulovligheter i norsk skogbruk.

 

– I stedet trekker Økokrim omvendt konklusjon, nemlig at det lave antallet anmeldelser er en indikasjon på straffenivået er for lavt, at straffetrusselen derfor er lite reell og at det er høye mørketall. Jeg mener denne konklusjonen bygger på et omvendt resonnement: Underlagsmaterialet tyder tross alt på det motsatte av Økokrims konklusjon, nemlig at norsk skogbruk er «hel ved», sier Landfald.

 

Se Peder Landfald snakke om sertifisering her:

 

 

Optimalisering av spillerommet

 

Jacobsen mener man bør optimalisere spillerommet som ligger i dagens lovgivning, før man utfører endringer.

 

– Både kontrolltiltak og meldeplikt er tiltak som kan hjemles i skogbruksloven i dag. En forskrift som tar opp i seg kravene i PEFC vil kun gjøre PEFC overflødig. Når andre land vi har grunn til å sammenlikne oss med – som Sverige – vurderer å skrote meldeplikten, er det for meg vanskelig å mene at alt skal bli så mye bedre ved å innføre dette.

 

Sertifiseringen vår er utrolig viktig, og virker preventivt på lovbrudd. Den er fremforhandlet av 15 parter og organisasjoner med tilhørighet til både skog, miljø og friluftsliv. Også OECD peker på standarder som viktige verktøy for nødvendig regulering.

 

Se Kristine Jacobsen snakke om sertifisering på Litteraturhuset her: 

 

– Generelt er forslagene Holth skisserer på et overordnet plan mer lovgivning – det være seg bruk av annen lovgivning eller utforming av strengere lovgivning etc. For NORSKOG er det store spørsmålet hvorvidt dette unngås ved bruk av alternative virkemidler, og om vi kan nå våre felles mål gjennom kunnskap, engasjement og sertifiseringer, avslutter Jacobsen.