Regjeringen publiserte i dag sitt veikart for grønt industriløft, hvor de presenterer sine ambisjoner, virkemidler og tiltak. De peker da på syv store satsingsområder, hvor skog-, tre- og bioøkonomi er et av de syv.
Vil øke lønnsomheten i skogbruket
Regjeringens ønske om å satse på skogen i det grønne skiftet kommer tydelig frem i veikartet. De ønsker blant annet å satse på tre i statlige byggeprosjekter, bioenergi, avansert biodrivstoff, og tiltak som øker lønnsomheten i skogbruket.
Satser på videreforedling av skog i Norge
Regjeringen er tydelige på at de skal forbedre rammeverkene for skogbruket, med et ønske om å videreforedle mer tømmer i Norge. For å få dette til ønsker de å «legge til rette for industriell videreforedling av skog ved å utvikle ressursgrunnlaget og forbedre infrastrukturen i skogbruket» og «utvikle en transportstrategi som bidrar til mer industriell videreforedling av skog i Norge og reduserer klimagassutslipp».
De ønsker også å fortsette satsingen på skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak.
Risikoavlastning skal stimulere til nysatsinger
I veikartet skriver regjeringen også at de skal legge til rette for nysatsinger, og lover å «mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne skiftet blant annet gjennom internasjonalt konkurransedyktige ordninger for risikoavlastning» og «stille opp med målrettet risikoavlastning til gode, bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter innenfor de syv satsningsområdene i grønt industriløft. Dette kan omfatte ulike varianter av lån, garantier og egenkapital.»
NORSKOG positive til veikartet
– NORSKOG er svært positive til veikartet som ble publisert i dag, sier Arne Rørå, adm.dir. i NORSKOG. – Dette viser at regjeringen har et reelt ønske om å bidra til å drive frem det grønne skiftet. De leverer her på mye av de vi har ønsket oss. Tilveksten i norske skoger er på vei ned så en satsing på oppbygging av skogressursen er klok nærings- og klima-politikk. En fortsatt satsing på infrastruktur betyr at norsk skogindustri kan fortsette å være konkurransedyktig. Risikoavlastning er også svært viktig for å sikre etablering av ny, norsk industri. Men, da må staten være villig til å ta reell risiko, ikke operere under samme vilkår som et venturefond.
LULUCF-regelverk kan hindre skogsatsingen
– Samtidig vil vi benytte anledningen til å løfte frem utfordringene med LULUCF – utfallet av dette regelverket kan være avgjørende for om skogbruket kan innfri regjeringens industrielle ambisjoner. Vi risikerer at dette EU-regelverket vil føre til at Norge ikke kan utnytte sine skogressurser optimalt. Dersom vi i større grad skal benytte oss av råvarer fra skogen for å fase ut bruken av fossile råstoff, kan vi ikke samtidig redusere avvirkningen.
Det reviderte LULUCF-regelverket er et EU-regelverk som forplikter medlemsland til å binde til sammen 310 millioner tonn CO2-ekvivalenter i arealbruken over fem år. NORSKOG er positive til karbonbinding i arealsektoren, men har reagert på den korte tidshorisonten og byrdefordelingen.
Norge vil få et mål om å binde 25,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter, en økning på ca. 2,7 mill. Dog tar ikke dette målet hensyn til Norges faktiske muligheter for karbonbinding i arealsektoren. Regelverket skiller bla. ikke på mulighetene for å binde karbon i reinbeiter og produktiv skog. Det tar heller ikke tar hensyn til at karbonbindingen i skog har størst effekt over lengre tidshorisonter. Dersom regelverket blir innført med dagens ordlyd, blir Norge i nødt til å legge seg på et avvirkningsnivå som er flere millioner kubikkmeter lavere enn hva potensialet tilsier.
Per i dag er tilgjengelig og økonomisk nyttbar tilvekst på ca. 15 millioner m3, mens avvirkningskvantumet er på 11,5 mill. m3. Det er altså gode muligheter for å øke, ikke redusere, avvirkningskvantumet i Norge.
– Om vi skal satse på skogbruk i det grønne skiftet slik regjeringen ønsker, er det viktig å være framoverlent i forhandlingene med EU. Vi trenger et samkjørt Næringsdepartement, Landbruksdepartement og Klimadepartement, slik at vi kan sikre bedre vilkår for Norge, og en mer rettferdig byrdefordeling. Karbonbindingen på kort sikt kan ikke gå utover karbonbindingen på lang sikt, sier Rørå.
Norge er forpliktet til det nåværende versjonen av LULUCF-regelverket, men ikke til det reviderte regelverket.
– Regjeringen må i verste fall være forberedt til å takke nei til avtalen når den tid kommer, dersom vilkårene ikke er gode nok, sier Rørå.
Dette er skogtiltakene regjeringen vil satse på:
Les mer om regjeringens satsing HER.
Veikartet kan du lese HER.