NORSKOGS syn på Meld. St. 14 (2015-2016) "Natur for livet" :
Grunnpilaren i norsk naturforvaltning ligger i en god og balansert avveining mellom bruk og vern. I verneområdene får bevaringshensynene komme foran alle andre hensyn. Utenfor verneområdene skal det drives en bærekraftig bruk av naturen.
Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet mener dagens hjorteviltforvaltning truer artsmangfoldet i Norge. Dette kom frem under et foredrag under årets Hjorteviltseminar. Her kan du lese hvorfor han mener dette.
Myndighetenes forhold til eiendomsretten er i ferd med å bli et problem. Enkeltpersoner og organisasjoner utfordrer eiendomsretten, men det er først og fremst Staten, under regjeringens ledelse, som gjør dette mulig.
Regjeringen og samarbeidspartiene, KrF og Venstre, synes nå å være enige om endringer i konsesjonsloven. Forholdet til skogen er spesielt omhandlet, og slik det ligger an nå så vil rene skogeiendommer bli fritatt for priskontroll.– Dette har vært en fanesak som NORSKOG alene har måttet trekke mot-hårs igjennom systemet, sier en fornøyd Gaute Nøkleholm. Han mener skogeiendommer med et uvesentlig jordareal også bør fritas.
NORSKOG sendte før helgen inn våre innspill til finanskomiteen vedr. statsbudsjettet for 2017. I budsjettforhandlingene for 2017 er etter vårt syn særlig følgende punkter viktige:
NORSKOG har siden 2007 frontet problemstillingen med det høye antallet dødsbo i landbruket overfor myndighetene. Det har av naturlige årsaker ikke vært politisk fokus på saken, siden saken ligger til behandling i justisdepartementet og tidligst vil være sluttført i 2017, noe NORSKOG har fått bekreftet senest i år. Det er allikevel både nyttig og gledelig at NSF nå tydelig tilkjennegir sin støtte til initiativet.
I en rekke intervjuer uttrykker Norges Skogeierforbund at de ønsker å opprettholde konsesjonsloven. Begrunnelsen er en frykt for at en opphevelse av loven vil føre til en oppsplitting av eiendom. Norges Skogeierforbund ønsker heller å speilvende lovens prinsipp, slik at små eiendommer fritas for konsesjon, mens det fortsatt skal være konsesjonsplikt for større eiendommer.
Norges Skogeierforbund vil beholde konsesjonsloven for å hindre oppsplitting av eiendom. Et forhold som reguleres av jordloven... Istedenfor å skille mellom jord- og skogeiendom, slik Skog22 foreslo for prisregulering, vil NSF nå isteden sette skillet mellom store og små landbrukseiendommer i konsesjonssammenheng.
- NORSKOG har lenge arbeidet for å fjerne konsesjonslovens begrensninger for skog og skogdominerte eiendommer og setter pris på den retning debatten om konsesjonsloven nå tar, sier Arne Rørå i en kronikk i Østlendingen 2. Nyttårsdag.
For skogbrukets del har den bombastiske kritikken av næringen stilnet noe, som følge av at miljøtilstanden i norsk skog beviselig er i positiv utvikling. Dette har allikevel ikke ført til noen direkte anerkjennelse av skogeiernes egen innsats, og fortsatt virker det som om offentlige tiltak er de eneste fungerende verktøy for miljøet.
Under Civitas møte om konsesjonsloven i Landbruket stilte Knut Storberget (Ap), Gunnar Gundersen (H), Terje Breivik (V) og Sylvi Listhaug (FrP). NORSKOG fikk honnør fra politikerpanelet for å vært viktig informant for skogen, og på spørsmål fra Arne Rørå (adm. dir. NORSKOG) ble det gitt klart til kjenne fra alle fire at de var villige til å drøfte et skille mellom jord og skog i konsesjonsloven.
NORSKOG er svært positive til forslaget om å oppheve bestemmelsen om priskontrollen i konsesjonsloven. Denne endringen må sees i en større sammenheng når det gjelder skogeiendommer og verdikjeden skog og tre, og viser til nærmere redegjørelse under.
Staten anker ikke dommen fra Nord-Østerdal Tingrett, som tilkjenner grunneier erstatning for verneområde beregnet med 4% kapitaliseringsrente. Selv om Høyesterett slo fast 4% rente til en trafikkskadd tidligere i år, har staten inntil nå holdt på 5%. Dette utgjør 25% forskjell i erstatningsbeløp. NORSKOG har arbeidet for endring av praksis i flere tiår, og er glad for endringen.
Klimaendringer er den antatt fremste årsaken til endringer av artssammensetningen i Norge og verden, men til tross for dette er miljøvernet i Norge motstandere av aktivt arbeid for å bremse klimaendringene. Miljøvernminister Tine Sundtoft vil eksempelvis unngå bruk av norsk gran i klimaplantinger på Vestlandet. Dermed blir effekten av Stortingets vedtak om planting for klima svært begrenset.
Statsbudsjettet kan tolkes på to måter. Enten som en neglisjering av den situasjonen både oljenasjonen og skognæringen står i, eller som et signal om at et forestående løft er i gjære. NORSKOG velger å tro det siste.
NORSKOG ber Direktoratet for Byggkvalitet lage standarder for karbonavtrykket fra byggeindustrien der også byggematerialene er en del av regnestykket. Mange vil se bort fra dette og kun se på klimapåvirkningen fra det ferdige bygget. Helt feil, mener NORSKOG.
2012 inneholdt et såkalt oppfølgingspunkt som innebærer tilplanting av skog på nye arealer for å øke karbonbindingen. Det er allerede lagt ned et omfattende arbeid for å beslutte hvilke typer arealer som kan beplantes, etter avveininger mellom miljø og klima. Nå starter den treårige pilotfasen som skal avdekke hvilken effekt klimaplanting har.
Under et åpent møte i tankesmia Civita i Oslo onsdag den 29. april uttrykte Trine Skei Grande at hun hadde gått til valg på «det grønne skiftet» og var oppmerksom på utfordringene som konsesjonsloven utløser i skognæringen. - Skogbruk er ikke som jordbruk og skogen trenger større enheter. Venstre er med på den omstillingen som trengs, sa Skei Grande, på spørsmål fra NORSKOG .
Det har i dag blitt avsagt en prinsipielt viktig dom i Høyesterett. NORSKOG har vært økonomisk og faglig støttespiller også i denne saken, som gjelder forståelsen av tomtefesteloven § 15 ledd nr. 2. Avgjørelsen er gledelig for grunneiere og viktig for eiendomsretten.
Regjeringen møter motbør til forslaget om å oppheve konsesjonsloven. De profesjonelle skogeierne i Norge mener lovens innhold vil hindre den tverrpolitisk ønskede utviklingen av hele skogsektoren. NORSKOG lanserer derfor et forslag som vil ivareta næringens behov, selv om loven videreføres.
NORSKOG har sammen med andre organisasjoner i verdikjeden skog og tre, sendt et brev til statsministeren og en rekke andre statsråder vedr. regnereglene for skog i en ny klimaavtale.
Dagens avgjørelse fra Høyesterett gir 25 prosent mer ved utmåling av erstatning ved bl.a. ekspropriasjon og innløsning av festetomter. NORSKOG har lenge arbeidet for å redusere kapitaliseringsrentefoten. Selv om også 4% er en for høy rentefot er NORSKOG fornøyd med at Høyesterett nå har tatt et skritt i riktig retning.
NORSKOG forventer en dreining i klima- og miljøpolitikken med borgerlig regjering, med større fokus på næring, og med tilhørende miljøansvar for den som utøver næring. Et godt samspill mellom nærings- og miljøpolitikken er skognæringen helt avhengig av – her må det være en rimelig balanse.
NORSKOG har i samarbeid med NINA forsket på relativ betydning av naturreservater, nøkkelbiotoper, livsløpstrær og kantsoner. Resultatene fra prosjektet kan du lese i en ny rapport som ble ferdigstilt i mai i år.
Nunc felis. Curabitur ac ipsum. Pellentesque nibh ultricies est. Maecenas consequat, augue a venenatis risus. Ut id mollis vel, lacinia quam. Praesent blandit malesuada. Suspendisse commodo
«De Grønne», med Rasmus Hansson i spissen, mener landbruks- og matministeren tar feil når hun hevder intensivert bruk av skogressursene gagner klimaet. Hansson sier til Aftenposten at det tar 20 – 30 år før karbonutslippet etter hogst er kompensert av den nye skogen og at det er tiden fram til 2050 som er kritisk for karbonnivået. – Petro-holikere lar seg ikke skremme av bakrus, fastslår Gaute Nøkleholm i NORSKOG.
Nå starter forhandlingene mellom de borgerlige partiene om en felles plattform. Vannprøven på den nye regjeringens annonserte satsing på grønt næringsliv blir blant annet forholdet til miljøarbeidet. Vil de klare å jage dinosaurene ut av miljøpolitikken og ta steget inn i den moderne og helhetstenkende bærekraft-generasjonen?
Venstre samler nå kanonene til ildskur mot skogbruket. Klimautfordringenes innvirkning på artsmangfold har gått partiet hus forbi, noe som resulterer i et forslag om å stanse skogreising som klimatiltak. Som om det ikke var tilstrekkelig innsiktsløst, topper partiet oppvisningen av manglende faglig substans med å ville hindre bygging av skogsbilveier, drift i vanskelig terreng, utplanting av fremmede treslag og samtidig innføre meldeplikt.
Her er bakgrunnen for forslagene fra Trine Skei Grande og Borhild Tenden:
NORSKOG har støttet et felles opprop om motorferdsel som har ført til at organisasjonen tillegges standpunkter som det ikke er grunnlag for. La det være helt klart at NORSKOG hele tiden har arbeidet for økt lokal forvaltning av motorferdsel, slik Høyre og FrP foreslår.