NORSKOG synes det er oppsiktsvekkende at forslaget fra sekretariatet helt ignorerer stortingets intensjon, nemlig å legge distriktspolitiske hensyn til grunn for felling av ulv innenfor sonen.
Det beskrives at ulven ikke har dokumentert betydning for den nedadgående elgbestanden. Dette er en omkamp med Stortingets behandling den 25. april.
Sekretariatet skriver: Selv om jegere og rettighetshavere lokalt kan oppleve negative effekter av ulveetablering, mener sekretariatene at det ikke er sannsynliggjort, eller dokumentert at ulvebestanden innvirker på hjorteviltbestanden i en slik grad at grunnlaget for jaktutøvelse i sin alminnelighet er vesentlig forringet.
Det kan derfor virke som om sekretariatene ikke har lest eller tatt hensyn til den omfattende rapporten som ble utarbeidet på oppdrag for Landbruks- og matdepartementet våren 2016, nettopp for å legges til grunn som et faktagrunnlag i den videre rovviltforvaltningen; «Rovviltbestandenes betydning for landbruk og matproduksjon. NIBIO vol 2, nr 63.
NORSKOG kan ikke se at det er tatt hensyn til grunneiernes tap ved elgjakt og tapte muligheter til å drive utmarksnæring slik som det ble bedt om i behandlingen.
Stortinget presiserte i tillegg at det skal gjøres en sum-vurdering av den samlede belastningen, slik at de negative virkningene av ulvebestanden for elgjakt, friluftsliv, trivsel osv. ikke skal vurderes hver for seg, men samlet.
Kvoten må derfor totalt være langt større enn foreslått. Det må tas ut ulv også innenfor sona med en god geografisk fordeling og i grenseulvrevir for å komme ned mot Stortingets vedtatte bestandsmål.