Distriktsårsmøter i NORSKOG – husk å melde deg på!
21. februar 2020
Starter prøveprosjekt for 74 tonn tømmertransport
24. februar 2020

Høyre-utvalg vil plante sitkagran for å redde klimaet

Høyre-landsmøtet i mars skal ta stilling til et forslag om å tillate storstilt planting av trær med høy evne til CO2-opptak for å berge klimaet. I så fall må det omstridte sitkagrantreet tas til nåde igjen.
TREPLANTER: Unge Høyre-leder Sandra Bruflot vil åpne for sitkagran-planting som et klimatiltak. Foto: Frode Hansen

Programkomiteen i Høyre tar opp forslag om å endre naturmangfoldloven, «slik at det blir mulig å plante trær med høyt CO2-opptak i områder der dette egner seg.»

 

Sitkagran er en uønsket plante i Norge fordi den er en «innvandrer» fra Alaska som truer naturmangfoldet. Naturvernmyndighetene utredet i fjor et forbud, men landet på å foreslå streng regulering.

 

«Utenlandske treslag vokser raskere og gir større biomasse enn for eksempel norsk gran, og gir derfor større opptak av CO 2, og kan produsere godt på arealer hvor norske treslag ikke vil gi tilfredsstillende tilvekst», skriver Miljødirektoratet i en uttalelse fra mai 2019.

 

Planting av sitkagran krever særskilt tillatelse fra fylkesmannen eller Miljødirektoratet.

 

– Det vil komme dilemmaer hvor vi må sette miljøvern opp mot klima, sier Unge Høyre-leder Sandra Bruflot til VG.

 

Hun er et av 13 medlemmer i programkomiteen, som ledes av Solberg-regjeringens ferske distriktsminister, Linda Hofstad Helleland.

 

Komiteen har også sendt to andre klima-forslag som det garantert blir debatt om, til landsmøtet:

 

– Vi har fanget opp saker hvor partiet har ulike synspunkter, og ønsker en debatt som gir en tydelig beskjed om hvilken retning programkomiteen skal gå, skriver Helleland i en epost til VG.

 

Sandra Bruflot mener at Norge må velge de mest effektive klimatiltakene, og sier at skogen er undervurdert som kilde for å binde CO2.

 

– Sitkagran er svartelistet i Norge fordi den sprer seg raskt, men samtidig har den egenskaper som vi trenger når vi skal halvere utslippene av klimagass innen 10 år, og redusere kraftig også etter det. sier hun.

 

– Personlig synes jeg ikke så mye om sitkagran, men et hektar vanlig granskog tar opp 13 tonn CO2 hvert år. Det tilsvarer utslippet fra seks personbiler, sier Unge Høyre-lederen.

 

– Er det riktig å gi opp naturmangfoldet for å berge klimaet?

 

– Det er et tydelig dilemma. Men på grunn av den betydelige effekten bør det plantes trær der det ligger til rette for det. De bør vi se om naturmangfoldloven legger noen begrensninger som vi kan fire på, sier Bruflot.

 

«Utenlandske treslag vokser raskere og gir større biomasse enn for eksempel norsk gran, og gir derfor større opptak av CO2, og kan produsere godt på arealer hvor norske treslag ikke vil gi tilfredsstillende tilvekst», skriver Miljødirektoratet i en uttalelse fra mai 2019.

 

– Dette er et helt håpløst forslag, så jeg håper virkelig ikke de går videre med det, sier Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

 

– Det å lage en oppkonstruert konflikt mellom natur og klima blir helt banalt.

 

Lundberg mener at Høyre heller bør se klimakrisen og tap av naturmangfold i sammenheng.

 

– Den norske staten bruker masse penger på å fjerne sitkagran, som utsletter den lokale naturen. Det å endre naturmangfoldloven for å gjøre enda mer av det er helt vanvittig.

 

Forslaget bør ikke bli vedtatt på Høyres landsmøte, mener Lundberg.

 

– Vi må finne løsninger som virker mot begge krisene vi står i. Hvis vi bare løser klimakrisen, men ender opp med å ødelegge natur, vil det også få store konsekvenser for mennesker.

 

Programkomiteen har valgt ut tre områder hvor de ønsker at Høyre-landsmøtet i år foretar noen retningsvalg, foran den endelige behandlingen neste år av programmet som Høyre skal gå til valg på i 2021.

 

– Dette er store spørsmål som Norge må finne gode svar på, som hva vi skal leve av i fremtiden, hvordan vi skal kutte utslippene våre, og hvordan vi kan inkludere flere i våre fellesskap og i arbeidslivet, sier Linda Hofstad Helleland.

 

Sandra Bruflot venter en skarp debatt også om Høyres syn på vindkraftutbygging. Der det ligger til rette for effektiv produksjon av vindkraft, må hensyn til naturvern og lokal motstand vike, ifølge programutkastet.

 

– Debatten om lokal vetorett er litt kunstig. Ingen mener vel at kommunene skal ha vetorett mot andre inngrep som veiutbygging eller vannkraft, sier hun.

 

Vindkraft-debattene går nå med et enormt høyt konfliktnivå i berørte områder.

 

– Vi må prøve å få folk med oss, men iblant må hensynet til klima gå foran. Ingen ønsker et høyt konfliktnivå. derfor må vi kanskje la kommunene site igjen med større inntekter etter utbygging, gjennom naturressurs-skatt og konsesjonsavgifter, sier Sandra Bruflot.

 

 

Kilde: www.vg.no