Enkeltpersonforetakenes skatteposisjon i stortingsmelding om skattereform
22. September 2015
Hva berører skogbruket i statsbudsjettet 2016?
19. October 2015

Blir det grønt skift av grønn skattesmell ?

Det er bred enighet om at produktiviteten i skogbruket krever rasjonalisering av eiendomsstrukturen. NORSKOG har arbeidet for skattefritak ved salg av skogeiendom også ut av familie for å sette fart i eiendomsmarkedet. I budsjettet innfører regjeringen imidlertid kapitalskatt på 25% for salg både innen og ut av familie. Innad i familie har salget til nå vært skattefritt. Det er bra at regjeringen gjør det mer attraktivt å selge skog ut av familien, men ved å skattlegge familiesalg mener vi man tapper verdier ut av næringen og legger opp til tilpasninger som øker skattetrykket.

 

For avtroppende generasjon som også skal leve etter endt eiertid må nødvendigvis prisen økes for å betale skatten for gevinsten, alternativt at eiendommen selges uten gevinst og ny generasjon donerer mellomlaget som gave til den forrige. Dette vil slå ut i et lavere skjermingsfradrag i den løpende beskatningen på eiendommen i fortsettelsen, i tillegg til en potensiell skattesmell ved et senere salg til høyere pris. I Uansett trekker ordningen enda mer penger ut av næringen, stikk i strid med Regjeringserklæringen som sier klart at skatteverktøyet skal brukes til å styrke bondens økonomi. Når regjeringen sukrer pillen med at skattegrepet innebærer en netto kostnad for staten, så må noen regne om igjen.

 

En eiendom som var verdt 1 million i 1990 vil i dag kunne omsettes for ca det tredobbelte. At eier da skal betale kapitalskatt for differansen på 2 millioner ved salg i dag er noe billigere enn annen næring der det utløses personskatt ved salg. Sett i sammenheng med gevinstbeskatningen som økes for familiesalg, bør næringen forvente at verdien på eiendommen kan indeksreguleres som i dag, før skatt av et salg i dag skal beregnes. Det vil gi neste generasjon mulighet til høyere skjermingsfradrag og styrker økonomien i næringen, nettopp slik regjeringen ønsker.

 

I statsbudsjettet varsles endringer i landbruksbeskatningen fra 2017, og mye tyder på en dobling av formuesskatten for skog. Det gjør det dyrt å eie skog uten å drive den og stimulerer til å drive aktivt eller selge. Men det skjerper samtidig den totale beskatningen for de som driver skogen aktivt og som ikke kan øke hogsten. Skattepisken treffer de aktive hardest, noe som er i strid både med prinsippet om skatt etter evne og regjeringens egne uttalte ønsker. Innen dette måtte bli realitet er det å håpe at Skattealliansens forslag om fritak for arbeidende kapital er på plass.

 

Regjeringen har forstått at investeringer i skogbruket er helt nødvendig for en verdikjede som konkurrerer internasjonalt, og derfor er tilskudd til vei og skogkultur opprettholdt. Helt nytt er at skogsgjødsling gir tilskudd. Skogfondsordningen er samtidig ikke utsatt for press. Det løftet regjeringen har gjort for investeringer i skog i så måte er godt håndverk.

 

Generelt ser man av budsjettet at skogbruket i enda større grad håndteres som andre næringer. Da må det ikke utelukkende skje på utgiftssiden. Nå må det legges til rette for å kunne tjene penger ved å drive aktivt. Det innebærer at flat kapitalskatt på skoginntekt må på plass, slik også en samlet verdikjede med LO på laget har foreslått.

 

Det er produksjon og verdiskaping som må danne grunnlag for skatt og ikke mer eller mindre gjennomtenkte skatteinnskjerpinger som hemmer produksjonsapparatet. Først når dette erkjennes av finansdepartementet er det grønne skiftet realiserbart.