Fokus på FoU – NORSKOG foreslår å doble FoU avgiften i skogbruket
22. June 2014
Formuesskatt på dagsorden
7. August 2014

Enklere skatteregler for deltakerlignede selskaper

Finansdepartementet har sendt på høring forslag om enklere skatteregler for deltakerlignede selskaper (bl.a. ANS/DA). Bakgrunnen for dette er at skattereglene for slike selskaper er mer kompliserte enn for aksjeselskaper, både for skattemyndighetene og skattyterne.

Forslaget berører flere temaer:

  • Stedbunden skattlegging av personlige deltakere
  • Fradragsrammen for kommandittister og stille deltakere
  • Gjennomsnittsligning av skogbruk og reindrift
  • Kvartalsvis innskuddsmåling ved beregning av skjerming
  • Ektefeller som deltakere
  • Skattemessig oppløsning av selskap
  • Tilleggsskattesats ved opplysningssvikt fra deltakere
  • Presentasjon av deltakerinntekt i skattelister
  • Gjennomføring av tilsvarende endringer i svarbardskatteloven

NORSKOG vil sende organisasjonens synspunkter på forslaget som vedrører fjerning av gjennomsnittsligning av skog.

Gjennomsnittsligning av skogbruk bør innføres som valgfri ordning

Gjennomsnittsligning av skog er en godt innarbeidet ligningsmåte, og har god effekt for skogeiere som ikke avvirker jevnt. Ordningen kan imidlertid ikke begrunnes like godt hvor inntektene tilfaller deltakerlignede selskaper, hvor deltakernes progressive inntekt (personinntekten) ikke påvirkes.

NORSKOG har tidligere tatt til orde for å gjøre gjennomsnittsligningen valgfri idet det er varierende grad av behov for utjevning av inntekten. Det er også viktig å påpeke at med gjennomsnittsligningen forsvinner muligheten for avbruddsligning. Avbruddsligningen bidrar ofte til økt avvirkning idet den kan legge til rette for gunstig beskatning siste år for selger, og oppstartsreglene kan legge til rette for skattekreditt for ny eier. Denne effekten blir borte med gjennomsnittsligningen.

Den økonomiske betydningen for deltakerne – dersom gjennomsnittsligningen for disse oppheves – er at de mister skattekreditt (og likviditet). Vi er enig i at ordningen kan være krevende, men vil likevel anbefale at den gjøres frivillig.

Bortfall av midlertidige sameier ved generasjonsskifter

NORSKOG vil påpeke at ved en del generasjonsskifter opprettes midlertidige sameier, der ny eier overtar en mindre del av eiendommen i noen år før hele eiendommen overdras. På denne måten vil ny eier kunne gå direkte inn i gjennomsnittsligningen den dagen hele eiendommen er overdratt. Dette gir ny eier en mulighet for skattekreditt i starten av eiertiden og dermed økt likviditet til å gjøre nødvendige investeringer på eiendommen. Slike midlertidige sameier er en vanlig tilpasning, med mange positive effekter. Vi får en god overlapping mellom generasjoner og påtroppende eier kommer gradvis inn i hva det innebærer å være skogeier, herunder økonomioppfølging og skatt. Denne muligheten vil bortfalle hvis dette lovforslaget gjennomføres.

Overgangsordning med frivillig gjennomsnittsligning bør vare i minst fem år

Hvis gjennomsnittsligningen for deltagerlignede selskaper blir opphevet er vi ikke enig i at dette kan gjennomføres allerede fra 2015, slik forslaget går ut på. Mange skogeiere legger planer for avvirkning flere år i forveien, og især forut for et generasjonsskifte/salg. De som nå er inne i en slik plan, bør ikke rammes av plutselige endringer. Vi mener derfor at det fra 2015 kan iverksettes en frivillig ordning hvor man kan velge å gå ut av gjennomsnittsligning, eller forbli i ordningen i opptil fem år.

Øvrige problemstillinger relatert til deltakerligning

Skattefri erstatning ved skogvern

I forbindelse med at departementet vurderer forenklinger for deltakerlignede selskaper, ønsker vi å påpeke et behov for endring av reglene vedrørende skattefri erstatning ved skogvern når eiendommen som vernes eies av et deltakerlignet selskap.

Skatteloven § 9-13 (8) lyder:

«Gevinst ved vern av skog i forbindelse med etablering eller utvidelse av verneområde etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, er fritatt for skatteplikt.»

 

Relativt mange skogeiendommer eies i sameie, og lignes dermed som deltakerlignet selskap. Når eiendommer som eies av slike sameier vernes, tolkes skatteloven § 9-13 (8) slik at det kun er utbetalingen til sameiet (selskapet) som er skattefri. Når erstatningen utdeles til sameierne / deltakerne, beskattes erstatningen som alminnelig inntekt med 27 prosent.

 

Terskelen for når et skogsameie anses å drive næring, og dermed skal lignes etter selskapsskattereglene, er svært lav. I Lignings-ABC anses det som «næring» når tilveksten overstiger 3-5 m3 i året. Dette har lite samsvar med næringsbegrepet ellers, men gir også det resultat at mange små (og passive) sameier uten videre lignes som ansvarlig selskap, og dermed får en lite tilsiktet beskatning på erstatning ved skogvern.

 

Det er grunn til å tro at dette er en effekt av sameie-/selskapsstrukturen og som ikke var tiltenkt da bestemmelsen om skattefritak ble innført. Det oppfordres derfor til at departementet tar til orde for å rette opp skatteloven slik at også de som eier skogeiendommer i sameie kan motta erstatning uten beskatning når hele eller deler av skogen vernes.