Og her er regjeringens syn i ulvespørsmålet…
17. March 2016
Høring – Natur for livet
8. April 2016

El-sykkel og allemannsrett i utmark

Bruken av sykler i utmark er i rask vekst. Dette som en spiraleffekt av økt interesse og stadig utvikling av utstyr til denne bruken. Det registreres nå bruk av sykler i enkelte områder som klart har innvirkning på naturelementene på steder der det tidligere ikke var fremkommelig med datidens utstyr. Selv i skiløyper er det ikke helt uvanlig å støte på «fat-bikes».

 

Utviklingstrekket vi ser er at de naturlige begrensningene for tradisjonell bruk av sykkel blir fjernet med tilpasninger av utstyret. Girsystemer, dekkdimensjoner, vekt mv. gjør at arealer som tidligere var utenkelig for sykkel nå er greit farbare. Ved å prolongere de siste årenes utvikling av batteri- og ladeteknologien er det grunn til å anta at aksjonsradiusen for denne type sykler i utmark vil øke vesentlig i årene som kommer. En utvikling som vil akselereres ytterligere dersom arenaen for bruken er uten begrensninger. At stadig flere nordmenn har glede av mosjon gjennom bruk av sykkel er naturligvis positivt, men det er behov for å sette noen prinsipielle grenser for å unngå utilsiktede effekter.

 

På et prinsipielt grunnlag kan man spørre om de elementene som utløser et forbud mot bruk av tilsvarende fossilt drevne løsninger ikke er til stede for elektriske alternativer. Sammenligning av karbonavtrykket mellom elektriske og fossile løsninger er i denne sammenhengen irrelevant, bruksomfang og tilvirkningskostnader tatt i betraktning. Man står etter vårt syn tilbake med lyd som eneste praktiske forskjell. Spørsmålet er da om lyden fra en motor er eneste argument for regulering av motorferdsel. NORSKOG kan ikke se at det er tilfellet.

 

Dersom man er i stand til å sykle på det som omtales som «stier» med den lille ekstra drivkraften fra en her definert el-motor, er det vanskelig å se at vedkommende kvalifiserer til begrepet bevegelseshemmet. Altså vil man neppe kunne hevde at el-sykler i utmark er avgjørende for om en vesentlig andel av befolkningen kan sykle eller ikke.

 

NORSKOG har på denne bakgrunn problemer med å se hva man søker å oppnå ved å legge til rette for el-sykler i utmark, og i hvilken grad dette kompenserer for de miljømessige ulempene det innebærer.  Vi tenker da på terrengslitasje, skremming av vilt og oppfatningen av naturopplevelse for andre brukere. I tillegg skal det anføres at stedvis eksplosiv økning i antall terrengsyklister har ført til sterke konflikter mot grunneiers interesser. Terrengsykler med riktig tilpasset gir-utveksling vil selv med den begrensede effekten i forslaget kunne forsterke denne utviklingen.

 

Når man i forarbeidene til lovutvalget for ny motorferdsellov kan lese at skiløpere følte seg forulempet ved å se snøscootere i fjellet er det nærliggende å anta at det samme vil gjelde ved en ytterligere økning av antall sykler i områder som fra naturens side er forbeholdt fjellvandrere.

 

I spesielle tilfeller og områder der bruk av el-sykkel i utmark har en gitt funksjon må dette skje etter avtale med grunneier, analogt med den åpningen som er gitt for anleggelse av leder for snøscooter.