Vurdering av hjorteviltforvaltningen

Totalt sett virker likevel mange av de store utfordringene i forvaltning av hjortevilt å være de samme i dag som i 2009. Det er blant annet fortsatt lav produktivitet i mange stammer, det er ikke åpenbart at det er mer samarbeid over kommune-, fylkes- eller landegrenser, det virker å være behov for økt samarbeid mellom grunneiere, viltpåkjørsler er omtrent på samme nivå, det er fortsatt ikke klart hva bestandsnivåene bør ligge på og vi har fortsatt utfordringer med beite- og skogskader. Vi mener det er behov for en ny strategiprosess og å iverksette tiltak for å håndtere utfordringer blant annet med viltpåkjørsler og behov for bedre koordinering.

I rapporten beskrives det også med en rekke forslag til tiltak for å bedre situasjonen. Et av de viktigste tiltakene er at skadd vilt og fallvilt som følge av viltpåkjørsler trekkes ut av de kommunale viltfondene og at eier av samferdselsinfrastruktur (vei og bane) betaler gebyr per påkjørsel i tilknytning til samferdselsårer de har ansvaret for. Bakgrunnen for disse anbefalingene er at kommunene i begrenset grad har virkemidler til å påvirke omfanget av viltpåkjørsler. Ved at eier av infrastrukturen, som i stor grad sitter på virkemidlene for å redusere viltulykker, må ta kostnaden av viltpåkjørslene gis det riktige incitamenter til å iverksette tiltak og gjøre investeringer for å redusere viltpåkjørsler. For å sikre et optimalt nivå på tiltak mot viltpåkjørsler er det viktig at gebyret per påkjørsel settes lik den samfunnsøkonomiske kostnaden per påkjørsel.

Hele rapporten kan du lese her.