Innspill til nytt globalt rammeverk for naturen
13. oktober 2020
Statistikk for skogavvirkning for salg
21. oktober 2020

Villsvinprosjektet – befaring med Landbruks- og matministeren

Maximilian Zimmermann (NORSKOG) demonstrerer felle for fangst av enkeltdyr for en engasjert statsråd.

En engasjert Landbruks- og matminister deltok på befaring med villsvinprosjektet i Kornsjøområdet. Området har den høyeste tettheten av villsvin i landet. Grunneier Jan Roger Eriksen viste frem omfattende skader på dyrket mark forårsaket av villsvin. Vi har sett to flokker i området, den ene er på 25 dyr og den andre på 40 dyr, sa Eriksen.   

 

I vinter la Klima- og miljødepartementet i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet frem en handlingsplan mot villsvin. Målet er færrest mulig villsvin over et minst mulig område i Norge. Bakgrunnen for handlingsplanen er risikoen for smitte av afrikansk svinepest med de enorme konsekvenser dette kan få for norsk svineproduksjon. Villsvinprosjektet er et pilotprosjekt i regi av NORSKOG, Norges Bondelag, Glommen-Mjøsen og Utmarksforvaltningen AS. Prosjektet bygger på målsetningene i handlingsplanen og legger vekt på at tiltakene skal være grunneierbasert. Skal man lykkes med å begrense utbredelsen av villsvin og redusere risiko for smitte krever det et bredt samarbeid mellom grunneiere. Prosjektet arbeider derfor med å organisere grunneierne til felles innsats for å begrense villsvinbestanden og bygger samarbeidet på den velkjente organiseringen av elgforvaltningen. Målet er å øke jakttrykket på villsvin. Det må jaktes villsvin også utenfor elgjakta, sa konsulent i NORSKOG Bjørn Toverud. Han arbeider med grunneierorganisering i prosjektet. Vi har organisert opp beredskapsgrupper som kan rykke ut ved skade på jordbruksareal og tester ut ny teknologi. Prosjektet har fått dispensasjon for å teste ut villsvinfeller som virkemiddel for å redusere villsvinbestanden. I dag var Landbruksministeren med på en demonstrasjon av fellene.

 

Bollestad var krystallklar på at villsvin er uønsket i norsk natur. Hun har tatt initiativ til nordisk samarbeid for å bekjempe utbredelsen av villsvin og har engasjert seg aktivt i det nasjonale arbeidet.

 

Lars Petter Bartnes, styreleder for Norges Bondelag, orienterte om hvilken trussel villsvinet er for norsk landbruk. Trusselen er først og fremst knyttet til risikoen for å få afrikansk svinepest inn i norske svinebesetninger, men også risiko for smitte av andre sykdommer samt skade på dyrket mark. Arne Rørå fra NORSKOG opplyste at for skogbruket er det liten skadefare forbundet med villsvin. Snarere er det en kilde til inntekter fra jakt. Likevel har Glommen-Mjøsen og NORSKOG valgt å støtte opp under myndighetenes handlingsplan. Vi er opptatt av at all jakt, enten det er forvaltning eller begrensning, skal være knyttet til eiendomsretten, uttalte Rørå. Man kan ikke lykkes med målene i handlingsplanen uten at grunneierne står sammen. Vi ser at risikoen for tap i jordbruket er større enn potensialet for inntekter i skogbruket og har derfor valgt å stå solidarisk samlet i dette arbeidet. Rørå påpekte at det er en sammenheng mellom villsvin og ulvepolitikk. Villsvinet kommer inn som en ny jaktbar art i det området hvor ulven har ført til en kraftig reduksjon av elgbestanden. Når nå villsvinet skal tas ut så er det viktig at også ulvebestanden reduseres, sa Rørå.

 

Villsvinet er et nattaktivt dyr. For å effektivisere både jakt og skadefelling har prosjektet foreslått for myndighetene at det må åpnes for bruk av lysforsterkende siktemiddel. Nå har departementet sendt på høring et forslag om endring i viltloven som åpner for bruk av nattoptikk på villsvinjakt. Vi er godt fornøyde med at Landbruks- og matdepartementet har handlet raskt og sendt endringene i viltloven ut på høring. Slik vi opplever det har Statsråden selv trykket på for å få til en rask behandling av denne saken, sier Rørå.

 

 

Statsråden prøver seg som villsvinjeger under kyndig veiledning fra Zimmermann.

 

Landbruksministeren fikk også prøve seg som villsvinjeger. Riktignok på et villsvin i papp. Hun skjøt godt, men jeg kunne ikke unngå at legge merke til at hun plasserte seg litt til høyre for sentrum, uttrykker Rørå med en latter.