Høringsuttalelse: Representantforslag 151 S (2018-2019)
6. november 2019
Endelig kunne snoren klippes – det gir nye muligheter for industrien
7. november 2019

SV vil regulere arealbruken – NORSKOG advarer

Yngve Holth, NORSKOG

Tekst: Yngve Holth

 

Slike forslag er farlige fordi de for mange er vanskelige å gjennomskue. Det er aldri lett å være imot kartlegging og kunnskapsinnhenting. Det er heller ikke NORSKOG. Det er opplagt bra at man får opp et best mulig kunnskapsgrunnlag for å kunne ta bedre beslutninger. Isolert sett er dette også en fordel for skogbruket. Men det er likevel store betenkeligheter ved dette:

 

Plandelen av plan- og bygningsloven lå tidligere under Klima- og miljødepartementet men ble med virkning fra 1. januar 2014 overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Bakgrunnen for dette var et politisk ønske om å få økt effektivitet i utbygging, en forenkling av plan- og bygningsloven, å styrke lokaldemokratiet og å begrense statlige myndigheters muligheter for overprøving. Det er ingen hemmelighet at både Klima- og miljødepartementet og partier som SV var imot denne flyttingen og ønsker å reversere dette. Representantforslaget er godt forankret i et slikt syn.

 

Selv om regjeringen Solberg i Sundvollen-plattformen fra 2013 skrev at man ønsket å avvikle INON som verktøy i arealpolitikken, så lever INON i beste velgående. Kartlaget eksisterer fremdeles og det blir stadig referert til som relevant i arealsaker. Utover at LMD har endret tilskuddsforskriften slik at man nå ikke kan nektes tilskudd til skogsbilvegbygging med INON som argument (hvis man hadde fått tillatelse til bygging i et INON-område, vel og merke), har vi ikke sett noe til dette løftet om å fjerne INON-begrepet. Det er derfor ikke overraskende at SV i forslaget bruker «krymping» av INON som et bevis for at man trenger mer statlig styring i arealplanene.

 

Regjeringen har under utarbeiding et forvaltningsverktøy som på fint heter «helhetlige forvaltningsplaner for natur». Der er tanken at man skal gå inn å vurdere tilstanden til alle mulige økosystemer og å føre regnskap for endring og status. Dette høres fint ut, men det vi erfarer av liknende systemer, er at det blir gitt anvisninger og «regler» om arealbruken for å oppfylle disse planene. Grunnprinsippet i plan- og bygningsloven er at det er særlovene, bl.a. skogbruksloven, som skal være gjeldende i de såkalte LNFR-områdene som skog som regel er klassifisert i. Men slike nye plan-nivåer utvikler seg som regel til å ha ambisjoner om å regulere arealbruken i seg selv. Representantforslaget fra SV likner veldig på dette ved at man bl.a. ønsker å innføre «kommunedelplan for naturmangfold».

 

Ytterligere et utviklingstrekk man ikke skal glemme, er at det offentlige nå i stadig økende grad har en forventning til at planer etter plan- og bygningsloven skal ha rettsvirkning i seg selv og gripe direkte inn i eksisterende arealbruk. Typiske eksempler på dette er at man avsetter området for rassikring eller grønnstrukturer i reguleringsplaner og forventer at dette i seg selv skal medføre restriksjoner på skogsdrift. Altså mener man å innføre erstatningsfrie restriksjoner på privat eiendom for å tilgodese et eller annet godt formål. Når representantforslaget går ut på å innføre planer for naturmangfold, er nok hensikten akkurat det samme.

 

Forslagets hensikt om å sentralisere makt, er velkjent og for så vidt enkelt å forstå rent politisk. Men de mer subtile virkningene av verktøy som arealregnskap, plan for naturmangfold og metodikk for å vurdere «samlet belastning» etter naturmangfoldloven, må man være mer våken for å oppfatte sprengkraften i. Slike begreper høres fine ut og passer godt i dagens samfunn med klimaendringer som vår største trussel. Men vi må kunne forvente at man ikke bifaller slike forslag på emosjonelt grunnlag. Stortinget må evne å sette forslaget i riktig kontekst og spørre seg om hvordan virkningen faktisk vil bli av slike verktøy.

 

NORSKOG deltok derfor i Stortingskomiteens høring 5. november og har også inngitt høringsuttalelse. For NORSKOG føyer dette seg inn i rekken av forslag som medvirker til mindre handlingsrom for produksjon av miljøvennlig tømmer og til erstatningsfri klausulering av privat eiendom.

 

Saken finner du her:

https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10004100

og NORSKOGs høringssuttalelse her: