Stormskadet skog – bør restbestandet stå eller sluttavvirkes?

Stormen den 19. november blåste ned store tømmervolum over deler av Østlandet. I en del bestand er det aller meste av kubikkmassen blåst over ende slik at sluttavvirkning og oppstart av et nytt omløp er det mest åpenbare alternativet. I andre bestand står et større eller mindre antall trær igjen i stormskadet skog. En sentral vurdering, særlig for yngre skog, er om hele bestandet bør sluttavvirkes eller om restbestandet bør utvikle seg videre til en mer normal avvirkningsalder. Dette er en avveining der det må utøves en del praktisk skjønn, men bestandssimuleringer og verdiberegninger utført av skogforskningen kan gi en nyttig korreksjon og rettesnor. I det følgende presenteres en enkel metode for skogøkonomiske vurderinger av tiltak i slike glisne bestand.

 

Den skogøkonomiske avveiningen

For å vurdere dette tar vi utgangspunkt i tre verdibegrep:

• Venteverdi som er oppsummert nåverdi av framtidige nettoinntekter fra et skogbestand i all framtid. Venteverdien omfatter forventet verdi av stående trær og av skoggrunn.
• Grunnverdi som er oppsummert nåverdi av et skogareal ved år 0, altså før ny skog er etablert. For snau mark vil venteverdi og grunnverdi være identiske.
• Realisasjonsverdi som er nettoverdien (rotnetto) av den stående skogen.

 

Det prinsipielle spørsmålet er hvorvidt venteverdien (V_q) av restbestandet er større enn summen av realisasjonsverdi (R) og grunnverdi (G) for restbestandet i dag. Med symbolene brukt i Svendsrud (2001) blir kriteriet for å velge å la restbestandet utvikle seg videre: V_q > R+G óR< V_q-G.

 

Tolkningen av dette er at vi bør velge å overholde restbestandet dersom nettoverdien ved å hogge i dag er mindre enn venteverdi fratrukket grunnverdi for det aktuelle bestandet.

 

Regneeksempel

Støtte til en slik vurdering kan bygge på «Svendsrud, A. 2001. Tabeller for beregning av verdien av skogbestand. Rapport fra skogforskningen. Supplement 17», som er tilgjengelig i denne lenken: NIBIO Brage: Tabeller for beregning av verdien av skogbestand (2. utgave) (unit.no)

 

Avkastningskravet vil være en sentral faktor som må fastsettes og som påvirker venteverdien i relativt stor grad. For skogeier vil det være rimelig å ta utgangspunkt i et reelt avkastningskrav etter skatt. I dagens situasjon vil dette være et lavt avkastningskrav, kanskje helt ned mot 1.0 – 2.0 % pro anno. I eksemplet vi viser her (neste side) har vi tatt utgangspunkt i 2.5 % som er det laveste avkastningskravet i Svendsruds tabeller.

 

Vi presenterer her et stilisert eksempel som vi mener kan gi relevant beslutningsstøtte ved vurdering av et stromskada og utglisna bestand. Det bygger på eksempel 3, side 13, i rapporten til Svendsrud.

 

• Bonitet: G14
• Alder: 50 år
• Grunnflate etter storm: G=15 m²/ha
• Rånetto 250 kr/m³
• Ventetid ved naturlig foryngelse satt til 10 år

 

1. Beregning av venteverdi

«Normal» grunnflate finner vi i Tabell 7a, Vedlegg s. 26: 25.6 m²/ha

Relativ grunnflate: 15/25.6=0.59

Korreksjonsfaktor, interpolert (Tabell 3, Vedlegg s. 12, Yngre skog): 0.76·0.9+0.65·0.1=0.75

 

Venteverdi i det stormskadede bestandet blir med dette (Tabell 1d, side 4 i Vedlegg i Svendsrud):

V₅₀=1549·2.50·0.75 – 56·2.50·10/15 ó V₅₀=2 811

 

2. Beregning av grunnverdi

Grunnverdi (Tabell 1d, Vedlegg side 4):

G=451·2.50 – 151·2.50·10/15 ó G=876

 

3. Beslutningskriterium

R< V_q-G ó R<2 811 – 876 ó R< 1 935

 

Hvis vi legger til grunn et nyttbart volum på 6 – 10 m³/daa i restbestandet i dag, må altså rånettoen ved sluttavvirkning være om lag 190 – 320 kr/m³ for å anbefale dette nå. Med dagens massevirke­priser (250 -270 kr/m3) betyr dette at en må oppnå en betydelig andel sagtømmer ved sluttavvirkning nå.

 

Sentrale forutsetninger til vurdering i det enkelte tilfelle

Dette regneeksempelet bygger på et avkstningskrav på 2.5 % p.a.. Et høgere (lavere) avkastningskrav vil i økende grad trekke i retning av (ikke) å avvirke restbestandet, men effekten er ikke veldig sterk. Både venteverdi og grunnverdi reduseres om avkastningskravet økes. En forenkla betraktning er hvorvidt verditilvekstraten i restbestandet er større enn avkastningskravet.

 

I tillegg til dette stiliserte regnestykket bør det gjøres flere praktiske og skjønnsmessige vurderinger. Realisasjonsverdien (rotnetto) ved hogst av restbestandet i dag må anslås. Forventa sagtømmerandel og driftskostnader ved denne hogsten er sentrale faktorer som må bestemmes.

 

Stabiliteten og vitaliteten i restbestandet må vurderes. Trærne som står igjen kan få redusert tilvekst i noen år, som følge av rotrykking under stormen. Det kan også komme nye stormer og redusert vitalitet kan bety fare for at også restbestandet blåser overende. Dette vil redusere venteverdien og trekke i retning av å hogge restbestandet i dag.

 

I noen tilfeller kan det også være aktuelt å ta ut nedblåste og skadde trær. Her må en nøkternt vurdere driftskostnader ved et slikt tiltak, sammenholde det med tømmerverdien og vurdere risiko for ytterligere skade på den gjenstående trekapitalen ved en slik «opprydding».

 

En kan også legge et annet perspektiv til grunn, og se på restbestandet som et utgangspunkt for etablering av et fleralderbestand. Vindfall kan tas ut for deretter å plante inn et skyggetålende treslag, mest aktuelt gran. Framover må det tynnes og slik utvikle et flersjikta bestand. Forholdene for naturlig foryngelse vil være en sentral faktor for hvor godt det ligger til rette for en slik skogbehandlingsmodell.