Komposittmaterialer fra norsk skog
21. februar 2022
Søk på tilskudd til miljøtiltak i skog
7. mars 2022

Store feil funnet i italiensk studie: Det er mindre hogst i Norden enn tidligere antatt

Satellittbildene som ble brukt i den originale studien har blitt mer nøyaktige med tiden. Særlig etter 2015 har det vært store forbedringer, og det har ført til at en større andel av hogster blir fanget opp. Da vil eldre og yngre hogstflater registreres i samme periode, og det vil se ut som hogstomfanget har økt.

Et italiensk forskningsprosjekt forsøkte å identifisere hogstflater i Europa ved hjelp av satellitter; for å så sammenligne hogstaktiviteten i 2016-2018 og 2022-2015. Artikkelen konkluderte originalt med at hogstarealene hadde økt med 49 % i Europa, og at dette i stor grad skyldes økt aktivitet i Norden.

 

Disse estimatene kom overraskende på nordiske forskere, som ikke kunne forstå at det har vært en så omfattende økning i hogstaktivitet, uten at det er blitt registret noen økning i tømmervolum ol.

 

Store systematiske feil

Johannes Breidenbach, David Ellison, Hans Petersson, Kari T. Korhonen, Helena M. Henttonen, Jörgen Wallerman, Jonas Fridman, Terje Gobakken, Rasmus Astrup og Erik Næsset undersøkte grunnlaget artikkelen var bygget på, og fant store systematiske feil.

 

Satellittbildene som ble brukt i den originale studien har blitt mer nøyaktige med tiden. Særlig etter 2015 har det vært store forbedringer, og det har ført til at en større andel av hogster blir fanget opp. Da vil eldre og yngre hogstflater registreres i samme periode, og det vil se ut som hogstomfanget har økt.

 

Satellittene registrerte også i større grad tynninger etter 2015, men skilte ikke på dette og vanlig hogst. 

 

Politisk betydning

Johannes Breidenbach sa til forskning.no at han ikke er i tvil om at tallene i artikkelen er av politisk betydning, særlig med tanke på EU skogstrategi som ble publisert i fjor.

 

– I et utkast av skogstrategien stod det at snauhogst skal forbys. Det er jo en helt vanlig hogstform i Norden. Hvis artikkelen hadde stått uimotsagt så er det ganske sannsynlig at det ville ha vært vanskeligere å gå imot det.

 

– En av grunnene til at vi gjorde noe, var at hvis det skal tas en så viktig beslutning bør den tas basert på riktige og troverdige tall. Jeg synes man bør ikke hogge mer enn nødvendig, men man bør heller ikke vise til tall som ikke stemmer.

 

Stor tiltro til nordisk forsking

NORSKOG er glade for at feilene i den originale artikkelen ble oppdaget, og at det kom en oppklaring så raskt.

– I Norden har vi lang erfaring med skogtaksering og -overvåking, og vi har bygget oss opp en omfattende kunnskap om fjernmåling av skog. Norges Landskogstaksering er for eksempel den lengstgående skogovervåkingen som finnes. Vi har god oversikt over tilstanden og utviklingen til norske skoger, sier Arne Rørå ved NORSKOG.

 

 – At en artikkel kan publiseres med så grove feil er bekymringsverdig. EU har et tydelig mål om å påvirke skogpolitikken i Europa, men vi opplever ofte at de mangler den dype forståelsen for nordisk skog og skogbruk som er nødvendig. Det er også viktig å merke seg at forholdene i nordiske skoger er helt annerledes enn mer sørlige europeiske skoger, poengterer Rørå.

 

– Vår oppfatning er at EU ofte trekker feil beslutninger basert på den informasjonen. Dersom grunnlaget de baserer seg på i tillegg er feil, kan det få alvorlige konsekvenser for norsk skogbruk.

 

Forskningsartikkelen kan du lese her.

Kritikken av forskningsartikkelen kan du lese her.

 

Forskning.no omtalte saken først. Les deres artikkel her.