Skogforum på Honne: MiS-kritikken fra Biofokus til debatt

– Vi i skogbruket er for å ta vare på arter, men vil ikke å ta unødvendige hensyn, sa skogeier Anne Delphin fra salen under debatten om vern av skog på Honne i dag.

Daglig leder i Biofokus, Terje Blindheim, var invitert til å legge frem kritikken av skogbrukets miljøregistreringer – en rapport Biofokus slapp i juni. Han var helt enig med Delphin. Han kunne fortelle athan har  opplevd at enkeltfunn i produksjonsskog blir hegnet om og vernet, mens kilden til arten som ble funnet, nemlig gammelskogen i nabolaget ikke registreres. – Jeg tror vi kan verne mindre jeg, hvis vi bare verner det rette, sa Blindheim til forsamlingen på Honne.

Debatten om hvorvidt MiS-registreringene er gode nok og fanger opp de reelle verneverdiene var preget av en godt forberedt hans Asbjørn Sørlie fra Skogeierforbundet, som tilbakeviste mange av påstandene Biofokus kom med i rapporten sin i sommer. Han pekte på påstander som var skjønnsbasert – «i en tid da myndighetene er opptatt av at mer skal bli kunnskapsbasert», sa han og siktet til påstanden om at MiS ikke fanger opp viktige miljøverdier. – Dette er udokumentert, stemte Landbruks- og matdepartementets Ivar Ekanger i fra salen. Rapporten kritiserer også skogbruket for systematisk å underrapportere viktige miljøverdier, noe Ekanger opplever som en mistenkeliggjøring av næringa for å bevisst unnlate å rapportere miljøverdier for å slippe å ta hensyn.   – Det er feil, slo han fast.

Både Ivar Ekanger og Skogeierforbundets hans Asbjørn Sørlie var imidlertid enige om at Biofokus har et poeng i rapporten om at MiS-metoden ikke brukes riktig i mange tilfeller. – Druknet i skytset mot skogbruket,  tar rapporten altså også opp elementer og mangler som kan være interessante å se på som for eksemple hvordan vi fanger opp gammel furuskog, innrømmet Sørlie. Han tilbakeviste også Biofokus´oppfatning av at de ulike metodene bør kunne sammenliknes. – For når inngangene for de ulike metodene til kartlegginga er forskjellig, vil vi fange opp ulike arealer. Vi skal jo ta hensyn på områder der vi skal drive skogbruk. Derfor kan vi ikke bruke metoder med forskjellig formål og skala til å «validere hverandre», understreket Sørlie.

Til slutt oppsummerte Sørlie hvordan MiS har utviklet seg de 20 årene den har eksistert. Det var også et av Biofokus´ kritiske momenter – at MiS har stått stille. – Det er ikke sant. Vi har identifisert nye livsmiljøer underveis, vi har fått en overgang til MiS/NiN som gir bedre identifisering av rik bakkevegetasjon og satt MiS inn i en større helhet. Vi ser på inngangsverdier for gamle trær og død ved i furuskog. Vi gjennomgår MiS systematisk med jevne mellomrom med tanke på kvalitet, mangler og kunnskap også i form av annen kartlegging. Vi praktiserer konsultasjonsplikt på nasjonalt viktige naturtyper, truete naturtyper og truete rødlistearter og identifiserer  mulige viktige livsmiljøer. Og så skal vi implementere verktøy for overvåking av nøkkelbiotoper i 2020, avsluttet Sørlie.