Rovviltnemndene besluttet å ta ut 5 revir innenfor ulvesonen

Av Arne Rørå, adm. dir. i NORSKOG.

Nå er det i gang igjen, det årlige mediesirkuset om hvor mange ulv det er i Norge og hvor mange som skal tas ut. Tidligere i år vedtok rovviltnemndene å ta ut 12 ulv utenfor ulvesona. Nå har de vedtatt å ta ut 5 revir innenfor ulvesona, dette anslås til 32 dyr. Ett av revirene er grenserevir. NRK karakteriserer dette som at mer enn 30% av den norske ulvestammen skal tas ut. Dette er feil konklusjon. Vinterens registrering av ulv i Norge viste 103-106 ulver i landet. 56 av dem hadde helnorsk tilhold mens 47-50 hadde tilhold på begge sider av riksgrensen mot Sverige. Registreringsperioden avsluttes 31. mars, dvs. før valping. Mens de flokkene som nå skal tas ut og inneholder 32 dyr er inkludert valper. Tallene kan dermed ikke sammenliknes og prosentregningen blir feil. Sagt i skogbruksterminologi så betyr rovviltnemndenes vedtak at de vil ta ut tilveksten. Den felles skandinaviske ulvebestanden ble i vinter beregnet til å bestå av cirka 450 individer, noe som er en økning på 70 individer fra forrige vinter. Veksten er hovedsakelig i Sverige. Det skal også legges til at det er all grunn til å anta at de strenge kravene som ligger til grunn for å registrere en ulveflokk i Norge fører til en klar underrapportering av bestandens størrelse.

Rovviltnemndenes sekretariatet (Fylkesmannens miljøvernavdeling) innstilte på å ta ut to revir innenfor ulvesona, og det kan gjøres uten at det truer bestandens overlevelse.  Sekretariatet skriver at det vil være mulig med et ytterligere uttak i den norske delen av bestanden, uten at bestanden bringes under det norske bestandsmålet på 4 –6 ynglinger. Rovviltnemndenes vedtak står altså på trygg faglig grunn. Vinteren 2020 ble det registret 6 helnorske- og 5 grenserevir. Grenserevir teller bare halvt slik at bestanden statistisk teller 8,5 revir, noe som er godt over Stortingets mål. Rovviltnemndene foreslår å ta ut 4,5 flokker så vedtaket står også på trygg politisk grunn

NORSKOG er fornøyd med at rovviltnemndene ønsker å bringe bestandsmålet innenfor det intervallet Stortinget har satt og at nemndene vil begynne å forvalte både flokkene innenfor ulvesona og grenserevirene. Det er positivt at også sekretariatet innstiller på uttak innenfor sona. Prosessen vil nå gå sin gang med klager, ny vurdering hvor nemdene vil opprettholde vedtaket og saken går dermed videre til Klima og miljø departementet som har for vane å overprøve nemdenes vedtak. Man skal ikke se bort fra at sekretariatet hadde sjekket ut sin innstilling med KLD før de sendte den fra seg og at KLD ønsker å lande på samme nivå som sekretariatets innstilling. Men, jokeren i spillet er valget i 2021. De biologiske forholdene for å ta ut de 5 flokkene er tilstede slik at en reduksjon av antall flokker fra departementets side er ren politikk. En politikk som er i strid med det Stortingets rovviltforlik. Venstre ønsker den politikken. Men den kan bli utfordrende for både Høyre og Krf. Så gjenstår det å se om Høyre og Krf vil presse Venstre på plass. NORSKOG håper departementet for skams skyld kommer med sin avgjørelse i god tid før lisensjakta skal starte. Fjorårets vedtak som kom få timer før jakta skulle begynne var et hån mot de som bruker masse tid på å planlegge gjennomføring av en effektiv og forsvarlig lisensjakt på ulv.