Regjeringen har besluttet en referansebane for skog i klimaavtalen med EU som gir rom for økt hogst.

 

 

Skog og annen arealbruk vil være en del av klimaavtalen mellom Norge og EU. Avtalen gjelder kutt i utslipp i perioden 2021-2030. Endringer i opptaket av CO₂ i skogen vil etter EU sitt regelverk måles på basis av en referansebane i den samme perioden.

 

Nå har regjeringen, basert på faglige utredninger, besluttet hvilken referansebane for forvaltet skog som Norge skal presentere for forhandling med EU. Referansebanen utnytter handlingsrommet i EUs regelverk og gir rom for økt avvirkning. Norge legger til grunn en metodikk som ligner på Finland når det gjelder utarbeidelse av referansebanen.  Gitt at vilkår er tilstede for kompensasjon i Norge og EU som helhet vil den norske avvirkningen kunne bli på 16,5 mill m3 rundvirke inkludert ved. I 2018 avvirket vi om lag 12,3 mill m3 inklusiv ved, men uten avskogingstømmer som rapporteres i en annen arealkategori.  Referansebanen inkluderer ikke grot, så dersom leveranser av grot øker vil dette redusere volumet av rundvirke. Nivåene måles som snitt for perioden. EUs skogregelverk forplikter hvert land til å sikre at utslippene ikke overstiger opptaket i sektoren. Skulle man få et beregnet utslipp fra sektoren kan dette dekkes inn gjennom kjøp av kreditter fra andre land eller gjennom nasjonale tiltak.

 

I utgangspunktet synes vi dette er et underlig regelverk, sier NORSKOGs direktør Arne Rørå. Når FNs klimapanel er klokkeklare på at det ikke er mulig å holde temperaturøkningen under 1,5 graders målet uten at skogen spiller en aktiv rolle, så er det forbausende at EU vedtar et regelverk som kan begrense skogens mulighet i klimasammenheng. Det grønne skiftet har behov for grønne, fornybare, råvarer. Vi har i dag full avsetning for alt tømmer som hogges i Norge.  Langsiktige prognoser tilsier at europeisk etterspørsel etter råstoff fra skogen vil overstige tilbudet. Enhver begrensning av tilgangen til tømmer vil implisitt medføre at det behovet som ikke dekkes av tre vil bli dekket av stål, betong, plast og olje. Foryngelse av skog kan imidlertid styrke langsiktig opptak i tråd med Parisavtalens intensjoner. I tillegg tar modellen utgangspunkt i en historisk avvirkning i perioden 2000-2009. Dette er år med lav avvirkning på grunn av finanskrisen og satsingen på bioenergi hadde ennå ikke kommet i full gang.

 

Likevel er vi godt fornøyd med den jobben regjeringen har gjort i denne saken, sier Rørå. Det opprinnelige forslaget fra EU tilsa at Norge måtte bokføre et betydelig utslipp ved dagens aktivitet, dette på tross av at vi har et stort netto opptak av CO2 i skog. Regjeringens vedtatte referansebane er tilstrekkelig for avtaleperioden, men det er viktig at den økes etter denne perioden. Skogproduksjonen øker som følge av et aktivt skogbruk og klimaendringer som allerede nå gir lengre vekstsesong. I neste avtaleperiode må det tas høyde for dette.

 

Dette er en sak som har opptatt NORSKOG og alle skogeierorganisasjonene i Europa. I Norge har hele verdikjeden skog og tre samarbeidet for at vi skal få best mulige vilkår. Det norske forslaget ligger innenfor den rammen som finnes i EUs regelverk, så vi har stor tro på at det endelige resultatet blir på linje med det norske forslaget, sier Rørå.

 

Her kan du lese om saken på Regjeringens sider:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/valg-av-referansebane-for-forvaltet-skog-i-klimaavtalen-med-eu/id2629924/