Øvelsen Trident Juncture – grunneiere og evt. skader
5. oktober 2018
Avklaring i Høyesterett omkring jaktrett!
5. oktober 2018

Rasjonell eiendomsstruktur gir aktivt skogbruk!

 

Eiendomsstrukturen har blitt slik gjennom arveoppgjør som skulle gi et økende antall etterkommere et levegrunnlag. Norge var et fattig land, der selvberging og mangesysleri var en nødvendig del av familienes innkomme. Et stykke Norge betydde mat på bordet og tak over hodet.

 

Ved starten av en politisk utpekt ny epoke i Norgeshistorien da vi må skape grønne verdikjeder, har både den økonomiske og teknologiske utviklingen løpt fra eiendomsstrukturen i råvareleddet.  Dagens eiendomsstruktur er antakelig det svakeste leddet i den skogbaserte verdikjeden, og er en utfordring for en fremtidig norsk skogindustri.

 

At skogeiendommene i Norge gjennomgående er for små til at eieren kan ha tilstrekkelig økonomisk interesse av eierskapet er sannsynligvis en sterkt medvirkende årsak til at det avvirkes for lite av tilveksten. NORSKOG mener praktiseringen av konsesjonsloven over tid har virket konserverende på eiendomsstrukturen og i dag bremser en helt nødvendig utvikling. Skogbruket blir på denne måten avskåret fra å tilpasse seg den økonomiske og teknologiske utviklingen som er ledestjerne i andre næringer.

 

Det er rundt 125.000 skogeiendommer i Norge i dag. Av disse er bare omlag 250 av en størrelse som gir rom for normal inntekt for en heltidsutøver i næringen. For bare noen år siden ville en vesentlig større andel av eiendommene kunne forsvart et årsverk, men utviklingen i næringen gjør at arealbehovet nå er langt større enn tidligere. NORSKOG mener derfor at det må legges til rette for de som ønsker å satse på skogbruk som næring. Disse må gis mulighet til å bygge opp rasjonelle driftsenheter. Tilretteleggingen må gjøres ved bruk av gulrot, og ikke pisk. Det finnes interesserte kjøpere, men det mangler vilje til salg. Motivasjon for å selge er derfor avgjørende for å endre eiendomsstrukturen. Opphevingen av prisregulering for rene skogeiendommer var et skritt i riktig retning.

 

NORSKOG vil fremheve tre vesentlige tiltak som vi mener er nødvendig for å gi en mer effektiv eiendomsstruktur i Norge:

 

Delingsregelen i jordloven må ikke hindre fradeling av skogeiendommer

 

Landbruket generelt står overfor store utfordringer i fremtiden, og dagens lovverk hindrer nødvendig tilpasning. Det stilles stadige krav til nyskaping i landbruket. Dette krever flere aktive heltidsutøvere og økt kompetanse i kombinasjon med og innovasjons- og investeringsevne. I dette bildet mener vi at jordloven må åpne for et friere eiendomsmarked, der aktive eiere gis tilgang til skogarealer for å kunne oppnå en mer rasjonell drift.  Hensikten er over tid å snu utviklingen i retning av eiendommer som gir økonomisk betydning. De som ønsker å drive aktivt må kunne kjøpe tilleggsarealer og utvikle sin virksomhet, noe som er betinget av at andre vil og kan selge.

 

Delingsforbudet som ble innført i 1955, har vært et viktig bidrag til å stoppe ytterligere oppdeling av eiendommer. Men regelverket må tilpasses dagens utfordringer. Saksbehandling bør målrettes, forenkles og praktiseres likt over hele landet. NORSKOG mener at delingsforbudets intensjon er viktig og god, og ønsker ikke at en eiendom skal kunne splittes opp i flere nye separate enheter.  En liberalisering av delingsbestemmelsen bør derfor være knyttet til kjøp av tilleggsareal. I slike tilfeller bør det også kunne lempes på konsesjonsplikten. En eier må kunne dele fra skogen og selge denne til en aktiv skogbruker for selv å få kapital til satsing i jordbruket, eller omvendt. Dette vil bidra til større og mer rasjonelle enheter både i skogbruket og jordbruket.

 

Omsetning av rene skogeiendommer og eiendommer med skogdominert næringsgrunnlag må fritas fra boplikt

 

Boplikten hemmer motivasjonen for investering. Konsesjonslovens krav om boplikt ekskluderer potensielle eiere fra å kjøpe skogeiendom. I dag hjelper det lite om kjøperen har økonomiske forutsetninger, kompetanse og planer for en aktiv forvaltning, så lenge han eller hun ikke kan bosette seg på eiendommen. I en næring med stort behov for engasjerte eiere og kapital nok til å utvikle eiendommen er dette et paradoks. Skogbruk som næring med sin 100-årige vekstsyklus krever ikke daglig tilstedeværelse på eiendommen.

 

Når de færreste eiendommer gir grunnlag for heltids-sysselsetting, er eier avhengig av å få en annen jobb ved siden av bruket. Mangelen på distriktsarbeidsplasser i kombinasjon med boplikt gjør det derfor vanskelig å overta eiendommen. Konsekvensen er at forrige generasjon beholder eiendommen så lenge som mulig i håp om at det senere skal passe for neste generasjon å komme hjem og ta over.  Gjennomsnittsalderen til eierne øker. Evne og vilje til nyinvestering avtar i takt med økende alder. Tall fra SSB viser at det er langt flere eiere av skog som er over 70 år enn under 40 år.

 

Gevinstbeskatningen ved salg ut av familie må oppheves ved eiertid over ti år

 

Frem til 2005 kunne landbrukseiendommer selges uten gevinstbeskatning, dersom selger hadde vært eier av eiendommen i minst ti år. I dag beskattes slik gevinst som kapitalinntekt. Skatteskjerpelsen ved salg ut av familien kan virke avskrekkende, og mange velger å beholde eiendommen fremfor å selge den ut av familien – i påvente av at et familiemedlem finner det for godt å kjøpe. Denne forskjellen i beskatning hindrer effektiv omsetning og strukturendring av eiendommer. NORSKOG mener at fritaket for gevinstbeskatning ved salg ut av familien bør gjeninnføres ved eiertid over ti år. Dette vil være et viktig bidrag til å modernisere eiendomsstrukturen.

Statsbudsjettet er rett rundt hjørnet. Dette er svært rimelig tiltak som ligger klare for politikerne å ta tak i!

 

Benthe E. Løvenskiold, Næringspolitisk sjef NORSKOG