Nytt om kapitaliseringsrenten

Tekst: Yngve Holth

 

Kapitaliseringsrenten er en sentral faktor når man skal omberegne årlige beløp om til et engangsbeløp. Jo høyere rente man legger til grunn, jo lavere blir engangsbeløpet. Denne renten er en del av det retten skal fastsette når erstatningsbeløpene skal bestemmes av domstolene. Disse fastsettelsene har vært preget av at Høyesterett ikke har vært spesielt flinke til å forstå realrentebegrepet samt at man ofte har pakket renteavgjørelsene inn i et resonnement om at dette er «et juridisk spørsmål». Derved har Høyesterett spikret renten og skjønnsrettene rundt omkring i landet har vært avskåret fra å vurdere («skjønne over») en av de viktigste parameterne ved erstatningsfastsettelse.

 

Siden de store barnskogvernrundene på 80-tallet har det vært personskadeerstatningene som har vært retningsgivende også for renten ved ekspropriasjon. Dette er i og for seg ikke så rart siden man i begge tilfeller omberegner årlige beløp til engangserstatninger, selv om risiko, tidshorisont, plasseringsmuligheter og usikkerheten i inntektsanslagene jo er nokså ulike.

 

Da renten sist gang ble endret, i 2014, gjorde også Høyesterett et nokså pussig resonnement. Alle de sakkyndige i saken hadde anbefalt nokså lave renteføtter, men en av de sakkyndige, ved å forutsette at en del av erstatningsbeløpet ble investert på Oslo Børs, kom til at man kanskje kunne oppnå 4 % rente. Høyesterett kom da til at 5 % rente måtte være «noe for høy» og fastsatte den til 4 %. Dette altså i en kontekst der selv Oljefondet nedjusterte sitt avkastningsmål ned fra 4 %.

 

Etter NORSKOGs skjønn har domstolene over tid vist seg uegnet til å fastsette kapitaliseringsrenten. Bakgrunnen er nok dels at Høyesterett ikke har hatt kompetanse til å forstå rentebegrepet godt nok og dels at da serien med tunge renteavgjørelser begynte, kom vi fra tilværelser der den nominelle bankrenta var svært høy. Det var nok da vanskelig å ta innover seg at realrenta faktisk var lav. F.eks. har man i samfunnsdebatten i alle år hevdet at den nominelle innskuddsrenten ikke kan synke lavere ned enn til null – mens det nå er en realitet flere steder i Europa.

 

Det har derfor i mange år vært etterspurt hjemmel for at departementene kan fastsette renten i stedet for å la dette bestemmes av domstolene. Dette har nå regjeringen tatt tak i og Justis- og beredskapsdepartementet har nå lagt ut på høring et lovforslag om å innføre hjemmel for å kunne fastsette renten i personskade ved forskrift. Høringsfristen er 1. desember.

 

Selve hjemmelsgrunnlaget for å kunne fastsette renten ved forskrift, sier i seg selv ikke noe om hva renten blir fastsatt til. Men det virker lovende at høringsnotatet drøfter spørsmålet om risiko og bruker begrepet realrente. En som f.eks. har vært utsatt for trafikkskade har siden 2014 fått fastsatt sin erstatning ved 4 % realrente til tross for at en slik realavkastning for de fleste er helt uoppnåelig. Dersom departementet skal fastsette en slik rente, og de bruker realrentebegrepet riktig, er det ikke mulig å fastsette en rente så høy som 4 % med de fremtidsutsikter Europa nå har.

 

Denne høringssaken gjelder personskade og ikke f.eks. ekspropriasjon. Men i 2011, i en sak som gjaldt innløsning av festetomter, uttalte Høyesterett at det var «fast høyesterettspraksis for at det i saker om erstatning ved ekspropriasjon eller fredning av fast eiendom, personskadesaker og andre saker der det må foretas en neddiskontering av et fremtidstap, som hovedregel anvendes en kapitaliseringsrente på fem prosent» – altså ble alle disse rettsområdene bundet sammen.

 

Det blir spennende å følge saken.

 

 

Høringsnotatet finner du her: https://www.regjeringen.no/contentassets/367270d0f3204c73b2e327773a115927/kapitaliseringsrente_hoeringsnotat.pdf