Beste tømmerpris siden 2008
25. april 2018
Miljøbyråd Berg har ikke vært på et eneste møte i Markarådet: I dag prioriterer MDG-byrådene å møte journalister
26. april 2018

NORSKOG på høring om «Jernbaneforslag» fra Ap og SV

To av forslagsstillerne, Sverre Myrli (Ap) og Arne Nævra (SV) sammen med næringspolitisk sjef i NORSKOG Benthe E. Løvenskiold

Høringsnotat til transport- og kommunikasjonskomiteen fra NORSKOG

Representantforslag 181 S (2017-2018) om å utarbeide konseptvalgutredninger (KVU) for nye jernbanestrekninger på norsk side for strekningene Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg

 Hedmark og Oppland er landets største skogfylker med 40% av avvirkningen. I den sammenheng er Kongsvinger et knutepunkt som har avgjørende betydning for verdikjeden skog og tre. Tømmerterminalen Norsenga har en praktisk kapasitet på drøyt 300.000 m3. Over 700.000 m3 passerer gjennom terminalen i dag, mens behovet på sikt er på en million m3.

Riksrevisjonen la nylig fram sin rapport som konkluderer med at det går alt for lite gods på bane. Vi mener derfor det er svært viktig at man hver gang utbedringer av transportmulighetene planlegges, tar med både person- og godstrafikken. Innlandet er vertskap for de viktigste transportkorridorene nord, sør, øst og vest –  som er av både nasjonal og internasjonal betydning, med grense til Sverige, resten av Europa og via containerhavn ut i verden. Mulighetene innenfor bioøkonomien i innlandet avhenger nettopp av regningssvarende logistikk til de markedene som vil kjøpe produktene, enten det gjelder råvarer, biprodukter eller framtidens ferdigprodukter.

For skogbruket er Kongsvinger et transportknutepunkt. Det vil det være også i uoverskuelig framtid. Størrelsen og effektiviteten i dette navet for virkestransporten på jernbane er avgjørende for mulighetene til å sikre rett kvalitet til riktig kjøper, og har derfor uvurderlig betydning for lønnsomheten i skogbruket i landets viktigste skogområder. Et effektivt Norsenga gir økt lønnsomhet for de kvalitetene som skal til Norske Skog, Borregaard og til svensk industri. For skogeier betyr dette at skogen gir mer inntekt og dermed at aktiviteten i skogen øker. På denne måten flyter enda mer virke av de øvrige kvalitetene til den Norske sagbruksindustrien, som har et tyngdepunkt i innlandet, samtidig som denne industrien finner lønnsom avsetning på biprodukter som ofte må til Sverige.

På jernbanestrekningene rundt Kongsvinger vil det fraktes tømmer og ferdigvare ut og inn av landet, i tillegg til alt virke som skal videre til Østfoldindustrien – Norske Skog og Borregaard. For å bli et lavutslippssamfunn innen 2030, og nå klimamålene er jernbanesatsing nøkkelen. Det vil gi store konsekvenser både for næringen, politikerne og samfunnet, hvis vi skal måtte frakte mer tømmer på lastebil. I en overvekt av tilfeller vil kostnaden med lastebil bli så høye at det ikke kan forsvares, samtidig som leveransene må rettes utelukkende mot de mest nærliggende kjøperne, og skape kjøpermonopol. Dette rammer lønnsomheten tungt, og hemmer aktiviteten for skogbruket og for den norske industrien.

Vi vil påpeke at behovet for en KVU for Kongsvingerbanen som nevnt i NTP har som utgangspunkt at banen i dag er overbelastet, noe som skaper store utfordringer for både godstransporten og lokal/regional trafikk. Uten et raskt kapasitetsløft for Kongsvingerbanen består denne hemmende situasjonen også i årene framover, og er sterkt i utakt med de politiske ønskene for bioøkonomien.

NORSKOG er opptatt av at Samferdselsdepartementet i sin bestilling av KVU-en er tydelig på hvilke problemstillinger som skal utredes.  Man må finne løsninger som reelt bidrar til å løse kapasitetsproblemene på Kongsvingerbanen. Det fraktes også tømmer på Hovedbanen og det er lagt opp til etablering av ny tømmerterminal på Hauerseter. Vi ser at det vil gi store positive effekter om en samordner utviklingen av Kongsvinger- og Hovedbanen. For oss er det viktig at man ser på helheten der transport av tømmer på bane vil og må øke i tiden fremover.

Det er et tverrpolitisk ønske om at skognæringen skal være en viktig brikke for å nå våre klimamål, og en hovedaktør i det grønne skiftet. Alle typer tømmer fra en og samme drift må kunne omsettes med lønnsomhet for at det skal være lønnsomt for skogeier å hogge. Konsekvensen av manglende kostnadseffektiv transport av tømmer, er at skog ikke drives. Da får heller ikke lokal og regional industri den delen av tømmeret som de trenger. Skogen og den skogbaserte verdikjeden må ha effektiv logistikk for å eksistere over tid.

Tømmertransport på bane er jernbanens suksesshistorie, – det haster med tiltak!