Investinor får samarbeide med private om investeringsfond i skogsektoren
11. mai 2021
Vurdering av hjorteviltforvaltningen
12. mai 2021

Miljøsiden krever en skogpolitikk kun på naturens premisser

 

De mener at målet for skogpolitikken bør være et skogbruk som er i tråd med det FNs klimapanel beskriver i sin synteserapport om natur og klima fra 2019. Her defineres bærekraftig skogbruk som en forvaltning som opprettholder skogens naturmangfold, produktivitet, evnen til naturlig regenerering, vitalitet, og evnen til å oppfylle økologiske, økonomiske og sosiale funksjoner.

 

 

De lister opp en hel rekke konkrete tiltak:

 

  • 10% vern av produktiv skog.
  • Årlig norsk skogvernmilliard
  • Innføre naturlov for å sikre vern av friluftsområder.
  • Likestille miljø og næring i skogloven
  • Kartfeste skog som tidligere ikke har være flatehogd og kartlegge naturmangfoldet.
  • Uavhengig kartlegging av miljøverdier i skog.
  • Restaurering av minst 15% av forringet skogareal.
  • Fleralderskogbruk må i langt større grad overta for skogbruk basert på snauflater og granplantasjer.
  • Meldeplikt for all hogst må innføres
  • Fjerne eller omstille miljøfiendtlige subsidier i skogbruket.
  • Forbud mor bruk av fremmede treslag
  • Fjern avkastningskravet til Statskog.
  • Skogtiltak som er positivt for både skog og miljø må prioriteres.

 

I brevet til politikerne er hvert enkelt punkt utdypet.    Les brevet her:  Skogpolitikk-pa-naturens-premisser

 

Utfordringen er at det i politiske utspill av denne type henvises til fragmenter av ulike internasjonale panel og forskningsartikler som tolkes og budskapet fremstilles som vitenskapelig basert poltikk. Det er det ikke. Utvalget av kilder gjør politikken ideologisk basert. Man kan for eksempel plukke andre deler fra FNs klimapanel som tydelig viser at økt bruk av biomasse og økt skogplanting er helt avgjørende for å kunne løse klimautfordringen. Innenfor bærekraftige rammer må vi derfor benytte alle muligheter til å øke hogsten og skogproduksjonen. Det tilsier skogplanting på nye arealer, skogplanteforedling for å øke veksten, tettere planting, gjødsling, markberedning, ungskogpleie og råtebekjempelse. Dette gir både høyere CO2-opptak og økte muligheter for bruk av tre til erstatning for produkter med store CO2 utslipp i produksjonen.

 

NORSKOG opplever budskapet og tiltakslisten fra miljøorganisasjonene som et ensidig budskap for å øke det biologiske mangfoldet, men det er pakket inn i et tynt lag av klimapolitikk antakelig fordi det er det politisk heteste tema om dagen. Flere av de foreslåtte tiltakene vil ha direkte negativ klimaeffekt.

 

I sitt brev legger miljøorganisasjonen til grunn en snever definisjon av bærekraftig skogbruk. I de fleste sammenhenger defineres bærekraftig skogbruk ved balansering av økonomiske, sosiale og biologiske interesser. Økonomiske og sosiale interesser synes utelatt i miljøorganisasjonenes definisjon og vurderinger. Dette gjør innspillet til et åpenbart ensidig partsinnlegg.

 

Skogpolitikken må derimot opp i seg skogens mange funksjoner. Skogbruket må ivareta biologisk mangfold, bidra med råvarer til det grønne skiftet, hensynta friluftslivet, skape arbeidsplasser og verdier for samfunn og skogeier. Noen tiltak vil være positivt for et formål og negativt for et annet. I brevet fra miljøorganisasjonen pekes det på behovet for mer gammelskog i Norge. Det er sannsynligvis positivt for biologisk mangfold. Men er det noe vi har lært av de katastrofale billeepidemiene i Europa de siste årene så er det at klamendringer har ført til økt risiko for angrep av barkbiller og gammelskogen er mest utsatt. Gammelskog er derfor et svært ustabilt karbonlager. Fleraldret skog og blandingsskoger er nok også lokalt positivt for biologisk mangfold, men skogproduksjonen og utbudet av råvarer til det grønne skiftet og som grunnlag for arbeidsplasser avtar, driftskostnadene øker kraftig og verdiskaping til samfunn og skogeier går ned. Bruk av fremmede treslag har påvirkning på biologisk mangfold, men det er lite tvil om at sitka er det treslaget som gir høyest karbonbinding på Vestlandet.

 

Vi skal ikke gå inn på alle punkt i miljøorganisasjonenes ønskeliste, men kun påpeke at politikk dreier seg om avveining mellom ulike og til dels motstridende hensyn. Riktig avveining krever politisk mot og godt kunnskapsgrunnlag. Langt på vei mener vi at storting og regjering har evnet å se kompleksiteten i skogens rolle og klart å balansere ulike hensyn i skogpolitikken.  Ønskelisten viser miljøsidens ideologisk baserte skogpolitikk i fremtiden og NORSKOG konkluderer med at vi neppe blir arbeidsledige med det første.