Stortingsmelding om naturmangfold lagt frem i dag

Manglende anerkjennelse av næringens miljøarbeid

Skogbruket har pålagt seg selv omfattende miljørutiner. Det legges løpende ned et omfattende arbeid for å sikre de samme målsettingene som ligger til grunn for den fremlagte meldingen, og som har gitt dokumenterte positive effekter. – Fra en regjering som vektkegger eiendomsretten og det private initiativ er det underlig at både arbeidet og resultatene forbigås i stillhet, mener Gaute Nøkleholm i NORSKOG.

Foreldet miljø-ideologi

Vektleggelse av klassisk vern av naturarealer mot menneskelige inngrep tilhører den spede barndom av miljøvernet, og en epoke der klimaproblematikken fortsatt var ukjent. Bærekraft-ideologien som kom på begynnelsen av nittitallet, og som avløste prioriteringen av klassisk vern, satte naturressursene i sammenheng med befolkningsvekst, økonomisk- og sosial utvikling, samt artsmangfold. I dag er imidlertid også klimautfordringene er erkjent – en erkjennelse som ennå åpenbart ikke omfatter den kjensgjerningen at artsutvalget også er et resultat av klimatilstanden. Like fullt representerer klima-epoken i miljøhistorien et tredje utviklingstrinn, der natur tas i aktiv bruk som verktøy for å bremse en negativ klimautvikling og dermed sikre arters overlevelse. FN’s klimapanel legger eksempelvis aktiv bruk av skog til grunn for alle sine strategier for å møte utfordringene. For de som fortsatt har tankegodset forankret i det første «klassisk-vern –nivå», er det naturligvis et ubehagelig skisma å erkjenne at også Norge faktisk skal plante klimaskog, gjødsle skog, hogge og plante mer skog osv. Alt sammen i artsvernets navn – gjennom å bidra effektivt i klimakampen. Like fullt er det et myndighetsansvar å sikre et tidsriktig miljøvern som evner å implementere dagens virkelighet i arbeidet. – Når man til tross for utviklingstrekkene i skogen og områdevernet fortsatt skal vurdere økt båndlegging av skogarealer er det grunn til å etterlyse en realitetsorientering, mener Nøkleholm.

Ansvarsartene

Oppmerksomheten skal skjerpes på arter som er særegne for Norge og som vi derfor har et internasjonalt ansvar for å ivareta, kommer det frem av meldingen. Dette er etter vårt syn en riktig tilnærming. Særlig da vi opplever at arbeidet for å ivareta arter som har sin tyngde utenfor Norge og kun sporadisk etablering i Norge, krever store ressurser og i tillegg kan sette våre egne ansvars- arter og landskapstyper i fare.

Kartlegging av gammelskog

En systematisk registrering av gammelskog kommer som et kaldt gufs fra tiden med tvangsvern. – Tatt i betraktning at selve artskartleggingen i Norge må prioriteres for å øke kunnskapen om hva som er truet og ikke, er dette å prioritere ressursene i feil ende, mener Nøkleholm.

Kartlegging av «økologisk tilstand»

Regjeringen vil utvikle mål for økologisk tilstand. Med dette aner man konturene av nok en teoretisk øvelse i samme gate som «Naturindeksen», og som har høstet massiv kritikk – spesielt når det gjelder skogmiljøet. Hvis dette systemet skal ha noen praktisk positiv hensikt må det utformes ut fra forståelsen av skogen og skognæringens helhetlige samfunnsoppgave, mener Nøkleholm.