NORSKOGs innspill til forslaget til ny skattereform – Bedre Skatt
17. desember 2015
Men regjeringen toer sine hender…
22. desember 2015

Stortingsmelding om naturmangfold lagt frem i dag

For skogbrukets del har den bombastiske kritikken av næringen stilnet noe, som følge av at miljøtilstanden i norsk skog beviselig er i positiv utvikling. Dette har allikevel ikke ført til noen direkte anerkjennelse av skogeiernes egen innsats, og fortsatt virker det som om offentlige tiltak er de eneste fungerende verktøy for miljøet.

Manglende anerkjennelse av næringens miljøarbeid

Skogbruket har pålagt seg selv omfattende miljørutiner. Det legges løpende ned et omfattende arbeid for å sikre de samme målsettingene som ligger til grunn for den fremlagte meldingen, og som har gitt dokumenterte positive effekter. – Fra en regjering som vektkegger eiendomsretten og det private initiativ er det underlig at både arbeidet og resultatene forbigås i stillhet, mener Gaute Nøkleholm i NORSKOG.

 

Foreldet miljø-ideologi

Vektleggelse av klassisk vern av naturarealer mot menneskelige inngrep tilhører den spede barndom av miljøvernet, og en epoke der klimaproblematikken fortsatt var ukjent. Bærekraft-ideologien som kom på begynnelsen av nittitallet, og som avløste prioriteringen av klassisk vern, satte naturressursene i sammenheng med befolkningsvekst, økonomisk- og sosial utvikling, samt artsmangfold. I dag er imidlertid også klimautfordringene er erkjent – en erkjennelse som ennå åpenbart ikke omfatter den kjensgjerningen at artsutvalget også er et resultat av klimatilstanden. Like fullt representerer klima-epoken i miljøhistorien et tredje utviklingstrinn, der natur tas i aktiv bruk som verktøy for å bremse en negativ klimautvikling og dermed sikre arters overlevelse. FN’s klimapanel legger eksempelvis aktiv bruk av skog til grunn for alle sine strategier for å møte utfordringene. For de som fortsatt har tankegodset forankret i det første «klassisk-vern –nivå», er det naturligvis et ubehagelig skisma å erkjenne at også Norge faktisk skal plante klimaskog, gjødsle skog, hogge og plante mer skog osv. Alt sammen i artsvernets navn – gjennom å bidra effektivt i klimakampen. Like fullt er det et myndighetsansvar å sikre et tidsriktig miljøvern som evner å implementere dagens virkelighet i arbeidet. – Når man til tross for utviklingstrekkene i skogen og områdevernet fortsatt skal vurdere økt båndlegging av skogarealer er det grunn til å etterlyse en realitetsorientering, mener Nøkleholm.

 

Ansvarsartene

Oppmerksomheten skal skjerpes på arter som er særegne for Norge og som vi derfor har et internasjonalt ansvar for å ivareta, kommer det frem av meldingen. Dette er etter vårt syn en riktig tilnærming. Særlig da vi opplever at arbeidet for å ivareta arter som har sin tyngde utenfor Norge og kun sporadisk etablering i Norge, krever store ressurser og i tillegg kan sette våre egne ansvars- arter og landskapstyper i fare.

 

Kartlegging av gammelskog

En systematisk registrering av gammelskog kommer som et kaldt gufs fra tiden med tvangsvern. – Tatt i betraktning at selve artskartleggingen i Norge må prioriteres for å øke kunnskapen om hva som er truet og ikke, er dette å prioritere ressursene i feil ende, mener Nøkleholm.

 

Kartlegging av «økologisk tilstand»

Regjeringen vil utvikle mål for økologisk tilstand. Med dette aner man konturene av nok en teoretisk øvelse i samme gate som «Naturindeksen», og som har høstet massiv kritikk – spesielt når det gjelder skogmiljøet. Hvis dette systemet skal ha noen praktisk positiv hensikt må det utformes ut fra forståelsen av skogen og skognæringens helhetlige samfunnsoppgave, mener Nøkleholm.