Staten krenket grunneiers eiendomsvern
11. mars 2016
Styrk den private eiendomsretten!
17. mars 2016

Mener hjorteviltforvaltningen truer artsmangfoldet

-Halvparten av de rødlistede artene er tilknyttet skog og det er her elgen og hjorten beiter. Bærekraftnivået er oversteget, mener Håpnes. Både elg og hjort på nasjonalt nivå har klassiske symptomer på for høy tetthet, slik som reduserte vekter, sykdom og etableringer i marginale områder. Dette tilsier at bestandene av elg og hjort er høye, og holdes kunstig høye, sa Håpnes i et foredrag på Hjorteviltkonferansen.

 

Han understreket spesielt at lauvtrærnes økologiske funksjon er svært viktig. – Disse er viktig beite, samtidig som lauvtrærne allerede er sterkt belastet av flateskogbruket. Skogbruket har forandret skogene våre og det må tas med i vurderingene rundt hjorteviltforvaltningen, sa Håpnes.

 

-Undersøkelser viser at rogn, selje og osp er kraftig redusert som følge av elgen i Nord Trøndelag der vi også har en spesiell utfordring med biologisk mangfold i den særegne Kystgranskogen. Denne huser mange lavarter på lauv og gran som vi har et internasjonalt ansvar for. Der finner vi europautbredelsen av arter som gir internasjonale forpliktelser, mener Håpnes.

 

Han mener årsaken til at dagens hjorteviltforvaltning truer det biologiske mangfoldet er at man fjerner trærne som et stort antall arter er avhengige av. – Alm huser eksempelvis utallige arter. 271 sopparter og 78 rødlistede bare på alm, i tillegg til 130 mosearter. Svenske undersøkelser har vist at hele 228 billearter i Sverige knyttes til alm. Almesjuken og beite gjør at alm er så utsatt som den er. I tillegg er selje og osp svært utsatt. Hule gamle store løvtrær er viktige for mange arter. Hakkespetter og flaggermus bruker eksempelvis også de gamle trærne til hekking og overvintring. Artsdatabanken sier i sine vurderinger at ringbarking fra beitinga dreper trær og hinder foryngelse av både ny skog og tilgangen på gamle trær. Vi skal stanse tapet av arter innen 2020, og det må hjorteviltforvaltninga ta inn over seg, sa han.

 

-Leveområdene skal ivaretas i levedyktige bestand i naturlig utbredelsesområder. Økologiske betingelser skal samtidig ivaretas på den god måte og skal ligge til grunn når vedtak fattes. Mange av disse elementene vurderes ikke, men overstyres av andre hensikter. Trafikkulykker og trussel mot biologisk mangfold er eksempler på dette. Men elg truer også mennesker og hunder fordi bestandene presses inn i marginale områder som følge av for stor tetthet. Det gir f.eks høye tall for beiteskader på skog som følge av elg. 35 – 40% beite er bærekraftig, mens det f.eks i Sælbu ligger på 70% på furu. Dette blir for dårlig fulgt opp i praktisk forvaltning, mener Håpnes.

 

Det er for mye kjøtt og jaktfokus som dominerer og det er heller ikke bra for elgen og hjorten i det lange løp, mener Håpnes. Han etterlyser en helhetsbetraktning. Større jaktregioner bør opprettes for å se større helheter og mer overordnede rammer fra myndighetene og økologiske betraktninger bør legges til grunn.