Råte er et stort problem i norske skoger
20. desember 2020
Rotevatn og KLD vil ikke ta ut mer enn to ulveflokker innenfor ulvesonen.
22. desember 2020

Manglende faglig diskusjon om ulvegenetikk

Naturbruksalliansen er et samarbeid som er opprettet for å samle ulike nærings-, friluftsliv- og distriktsinteresser til felles/koordinert arbeid for å forbedre forvaltningen av ulvebestanden i Norge slik at den er i tråd med Stortingets vedtak og intensjoner. Samarbeidet Naturbruksalliansen består av følgende organisasjoner:
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norges Skogeierforbund, Glommen-Mjøsen Skog, Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk, Norsk Almenningsforbund samt NJFF i Oppland og Akershus.

 

Manglende faglig diskusjon om ulvegenetikk -Den faglige og empiriske dokumentasjonen rundt konsekvensene av flytting av ulv holder ikke mål, sier leder i Naturbruksalliansen Erling Aas-Eng. – Naturbruksalliansen setter derfor store spørsmålstegn ved både nytten og ressursbruken knyttet til flyttingen av Deisjø-reviret.

 

Det er behov for en større faglig diskusjon om genetikkens betydning i spørsmålet om bestandens overlevelse. Genetikk har ikke vært en del av Stortingets diskusjon og vedtak og alliansen er kritisk til hvordan dette nå brukes i forvaltningsøyemed.

 

Gjennom yngling i det såkalte Boksjø-reviret i 2020, hvor en av ulvene er tredjegenerasjons etterkommer (F2) av den genetisk viktige Tiveden-tispa, tilføres allerede den skandinaviske ulvebestanden nye gener i 2020. Det betyr at det er seks, og ikke fem, ulver som danner det genetiske basen til den skandinaviske populasjonen per i dag.

 

Dette burde gi grunnlag for et større uttak av ulv i 2021, og likevel sikre bestandens levedyktighet. Det setter den store ressursbruken knyttet til bevaring av Elgå-ulven i et noe underlig lys.

 

Flyttingen er i tillegg en komplisert og risikofylt operasjon, som en ikke har noen garanti for vil lykkes. Naturbruksalliansen etterspør derfor bedre dokumentasjon faglig og empirisk rundt konsekvensene av flytting av ulv.

 

Det er viktig at myndighetene er åpne omkring flyttingen og at posisjonen til ulvene gjøres offentlig kjent. Uten denne informasjonen vil flytting av Deisjø-paret medføre ei svært krevende lisensfelling innenfor sona, der paret vil kunne bli en vandrende unntakstilstand som forvansker jakta.

 

Foreløpige data fra Rovdata viser en god tilvekst i ulvebestanden i 2020 og at vi igjen blir liggende over bestandsmål, slik vi har gjort de siste årene. Derfor er det avgjørende at lisensfellingen i 2021 bidrar til en reduksjon av bestanden.

 

Dette brevet er semst til Klima- og miljødepartementet:Brev KLD