Man beholder forslaget om en kompensasjonsordning. Dette betyr at landene som er medlem ( og etterhvert Norge), får større handlingsrom i å fastsette referansebanen. Dette igjen betyr at mulighetene for økt avvirkning i framtiden blir større enn det kunne se ut en stund.
Nå må de norske myndighetene utnytte denne fleksibiliteten og sørge for at skogens betydning i klimasammenheng kommer til sin rett. Dette er et godt utgangspunkt for forhandlingene som starter på nyåret.