Biozin tildeles 75 millioner euro av EUs Innovasjonsfond
19. juli 2022
20 millioner ekstra til ungskogpleie
21. juli 2022

Lovendringsforslag treffer feil: Kan ha utilsiktede konsekvenser for landbrukseiendommer

NORSKOG er enige i at vi skal ha en mest mulig rettferdig beskatning uavhengig av hvem som eier formuesverdiene. Reglene må likevel utformes slik at de ikke blir urimelig ut fra hva som er realitetene, og at reglene ikke får anvendelse i tilfeller som de ikke er ment å omfatte.

Departementet har fremmet et lovendringsforslag som skal hindre at selskap eier formuesgjenstander som i realiteten brukes privat. Bekymringen er at eier kan oppnå en urettmessig gunstig beskatning ved å la selskapet dekke eiers private kostnader. Derfor skal privat konsum i selskap – og det som kan tenkes å være privat konsum i selskap, skattes  veldig mye høyere fremover ifølge forslaget. Beskatningen foreslås så høy at det i praksis blir en stoppregel. Man skal «tvinges» til å eie formuesgjenstander privat som kan tenkes brukt privat.

 

NORSKOG er enige i at vi skal ha en mest mulig rettferdig beskatning uavhengig av hvem som eier formuesverdiene. Reglene må likevel utformes slik at de ikke blir urimelig ut fra hva som er realitetene, og at reglene ikke får anvendelse i tilfeller som de ikke er ment å omfatte, sier næringspolitisk sjef i NORSKOG Benthe E. Løvenskiold. Vi har likevel tro på at det vil bli et unntak for landbrukseiendommer da departementet selv tar opp den problemstillingen i høringsnotatet.

 

NORSKOG er bekymret for at det forslåtte lovendringene vil ha utilsiktede store konsekvenser for landbrukseiendommer, og har delt sine bekymringer med departementet. Høringssvaret vårt i sin helhet kan du lese HER.

 

Vi er spesielt bekymret for konsekvensene for landbrukseiendommer, og utleie av eiendom.

 

Gamle eiendomsstrukturer til besvær

Formålet med de foreslåtte reglene er «å hindre at eier og selskap oppnår en urettmessig gunstig beskatning ved at private kostnader dekkes av selskap». Departementet mener at boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly og helikopter skal omfattes av reglene, da erverv av disse ofte er «selskapsfremmed», og derfor bør skattlegges som privat konsum.

 

Landbrukseiendommer karakteriseres av svært store arealer, som typisk har flere bygninger av historiske årsaker. Videre er landbrukseiendommer også underlagt en rekke særlovverk som konsesjonsloven, odelsloven og jordloven, (spesielt § 12 om deling). Disse lovverkene gjør det vanskelig å skille ut deler av boligmassen. Dette resulterer i at landbrukseiendommer har mange historiske bygginger som teoretisk sett kan benyttes til bolig eller fritidsformål, og som nå risikerer å bli høyt beskattet under de nye reglene.

 

I landbruket finnes det også mange bolighus som er svært gamle, unormalt store og uhensiktsmessige å bo i, samtidig som det påløper høye driftsutgifter. Det ville være svært uheldig hvis det ble økonomisk umulig å bo og vedlikeholde disse historiske bygningene, som følge av de foreslåtte endringene.

 

Det ville være svært uheldig hvis det ble økonomisk umulig å bo og vedlikeholde disse historiske bygningene, som følge av de foreslåtte endringene.

 

Fra vårt standpunkt må derfor våningshus og andre historiske bygninger i landbruk som er eid via et selskap unntas fra begrepet boligeiendom.

 

Utleie av eiendom

I høringsnotatet går finansdepartementet ut fra at selskapseier har disposisjonsrett over formuesobjekter enhver tid objektene ikke er benyttet i «inntektsgivende aktivitet i selskapet», og vil skattlegge eier basert på denne disposisjonsretten – uavhengig av om eier har benyttet seg av den eller ikke.

 

Mange selskap driver med utleie av ulike bygninger. Det vil alltid være perioder der det ikke er utleid, og hvor en ikke kan dokumentere «bruk i inntektsgivende aktivitet.» Eksempler på dette kan være rehabilitering av eiendom, eller hytter ved vinterdestinasjoner som ikke er i bruk om sommeren ol. Slik NORSKOG forstår det foreslåtte regelverket, vil eier bli beskattet for disse periodene, fordi de potensielt kunne ha benyttet seg av boligene. Resultatet blir da at man først taper penger på at enheten ikke er utleid, og deretter blir skattlagt for det. Dette er ikke rettferdig skattepolitikk.

 

Resultatet blir da at man først taper penger på at enheten ikke er utleid, og deretter blir skattlagt for det.

 

Kort oppsummert

NORSKOG har forståelse for at man ønsker å innrette et skatteregelverk som er rettferdig og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men, i iveren etter å justere for dette rammer man også noen næringsutøvelser som etter vårt syn åpenbart er både nødvendige og samfunnsøkonomisk nyttige. NORSKOG ønsker ikke et samfunn hvor investeringsviljen til utleie til både private og allmenngyldige formål rammes negativt. Ei heller er det ønskelig å vanskeliggjøre drift av landbrukseiendommer som allerede er underlagte strenge regler for drift og bosetting.

 

Det blir urimelig at boligutleie og landbrukseiendom skal kategoriseres som kapitalallokering på lik linje med de selskap som investerer i strid med fritaksmetodens forutsetninger.

 

NORSKOG ønsker derfor at det innføres unntak for:

  • Landbrukseiendom (våningshus mv) med alle dens bygninger som er tilknyttet G.nr og B.nr med konsesjon, herunder kombinasjonseiendommer (eiendom som kan være egnet delvis til privat bruk og delvis til bruk i næringsvirksomhet), som er eid av selskap
  • Fredede og vernede bygninger
  • Bygninger med verdi under kr. 500.000, –
  • Bolig og fritidseiendommer i selskap der utleie og kjøp/salg av disse er en del av selskapets virksomhet

 

Når det gjelder nivået på skatteleggingen av de formuesobjekter som evt. vil komme inn under en slik ordning synes 0,5 pst. per uke å være altfor strengt. Det vil tilsvare en skatt på ca. 15% av markedsverdien årlig, noe som er ekstremt høyt og som vil ramme voldsomt og urimelig.