Tømmerhogst var mer lønnsomt før
3. februar 2022
Kristin Slyngstad (57) skal lede Velg Skog videre
7. februar 2022

Les Verdikjeden Skog og Tre sitt innspill til statsbudsjettet

Treindustrien, Treforedlingsindustriens bransjeforening, Maskinentreprenørenes forbund, Norges Skogeierforbund, Fellesforbundet, NoBio, NORSKOG og Statskog utgjør samarbeidet "Verdikjeden Skog og Tre". Hensikten er å styrke innovasjonskraft og produktivitet i verdikjeden og sikre næringen konkurransedyktige rammevilkår.

Skogen skal brukes aktivt

Hurdalsplattformen har som mål å kutte norske utslipp med 55 % mot 2030 og netto nullutslipp i 2050. Erklæringen slår fast at skogen skal brukes aktivt som en sentral del av klimapolitikken. En aktiv skogpolitikk er en klimaløsning som Regjeringen vil satse på fordi skog i vekst og tar opp CO2. Aktiv skogskjøtsel med hogst, planting, gjødsling og ungskogspleie bidrar til betydelig klimagevinst.

 

Verdikjeden Skog og Tre har som mål å øke graden av videreforedling av naturressurser i Norge, for økte merverdier gjennom flere sysselsatte, større eksportinntekter og dermed økt verdiskaping.

 

Utviklingskraft i eksisterende industri er forutsetning for ny industriutvikling, og tiltak som støtter opp om investeringer i norsk industriutvikling må prioritereres. Verdikjeden Skog og Tre er positiv til Hurdalsplattformen som vil legge til rette for utvikling av ny grønn industri i Norge.

 

Tilgang på fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet må løses gjennom et kraftoverskudd, hvor fornybar kraft må være et konkurransefortrinn for norsk industri. Verdikjeden Skog og Tre har følgende innspill til statsbudsjettet for 2023:

 

Skogplanting og andre skogkulturtiltak
Dagens investeringer i planting og andre skogkulturtiltak er avgjørende for skogens CO2-opptak og mulighetene for å bruke trevirke fremover. Norge er et av landene der mulighetene for tilplanting av nye arealer er betydelig. Det er viktig at Hurdalsplattformens klare signal om å «auke tilskotet til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak for å auke CO2 -opptaket og sikre ressursgrunnlaget for industrien» blir fulgt opp i statsbudsjettet for 2023.

 

  • Bevilgningen til klimatiltak i skogbruket (kap. 1149, post 73) bør økes med 50 mill. kr for å kunne satse på ungskogpleie og råtebekjempelse som klimatiltak. Klimaplan 2021-2030 viste at en satsing på disse tiltakene kan gi et økt årlig CO2-opptak på 2,5-4,3 mill. tonn i 2100.
  • Det bør bevilges 50 mill. kr til en landsomfattende satsing på skogplanting på nye arealer. Tiltaket er grundig utredet og det er gjennomført et 3-årig pilotprosjekt som er positivt evaluert. Det er nå på tide at dette følges opp med handling. Det bør være et mål at det årlig minst tilplantes et areal tilsvarende det som avskoges.

 

Bygg og sirkulær bioøkonomi
Byggenæringen er treindustriens viktigste marked. Et godt hjemmemarked gir potensiale for næringsutvikling i Norge, også med tanke på eksport. Hurdalsplattformen tar til orde for å gjøre nødvendige grep slik at norsk tre som byggemateriale blir prioritert i alle offentlige byggeprosjekter der det er mulig, både ved nybygg og renovering. Verdikjeden Skog og Tre støtter at klimakravene til byggenæringen skjerpes, og har følgende innspill:

 

  • Byggeregelverket må benyttes til å stille klimakrav til bygg der materialer inngår og som gir reelle utslippsreduksjoner i byggenæringen.
  • Nye bygg må designes for lang levetid, fleksibilitet og ombruk.
    Det må bevilges midler til stegvis energioppgradering av bygg for å frigjøre energi til andre formål.
  • Levetiden på bygg må forlenges, framfor å rive.
  • Klima- og miljøhensyn må vektes med minimum 30 pst i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant.

 

Samferdsel
Nasjonal Transportplan 2022-2033 gir ikke den forutsigbarheten og satsingen på næringslivets transporter som Verdikjeden Skog og Tre mener er nødvendig for investeringer som gir verdiskaping i Norge. Mangel på konkretisering utover første 6 årsperiode gir ikke langsiktigheten som næringsutvikling baseres på. For Verdikjeden Skog og Tre er følgende mål prioritert:

 

  • Redusere klimagassutslipp og kostnader i transportsektoren.
  • Redusere biltransport gjennom økt bruk av jernbane.
  • Unngå at godstrafikk på bane blir taper som følge av satsing på persontrafikk.
  • Utnytte vegnettets kapasitet ved å fjerne flaskehalser bl.a. i form av oppgradering av bruer.
  • Ta i bruk ny teknologi og nye moderne kjøretøy med flere aksler og økte totalvekter.

 

Veg
Det er et mål å fjerne flaskehalser på riks-, fylkes- og kommuneveier for å redusere klimagassutslipp og kostnader, og øke verdiskapingen i Norge.

 

  • Det må bevilges minimum 50 mill. kr for 2023 for å gjennomføre bruprogrammet som fjerner flaskehalser på fylkesvegnettet.
  • Sørge for bevilgninger til en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på både riksveier og fylkesveier, hvor fylkeskommunene settes i stand til å følge opp.
  • Øke støtten med 50 mill. kr til bygging, modernisering og klimatilpasning av skogsbilveier.
  • Stimulere til økt bruk av biodrivstoff og skjerpe kravene til innblanding av andregenerasjons biodrivstoff for alle relevante transportformer, bl.a. gjennom lavere avgifter.
  • Etablere en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren, og legge frem en plan for en helhetlig og industriell verdikjede for bruk av norske bioressurser.

 

Jernbane
Verdikjeden Skog og Tre stiller seg bak Regjeringens mål om å styrke jernbanens konkurransekraft i forhold til godstransport. Næringen ser frem til at Regjeringen skal utarbeide tiltak sammen med godsnæringen for å nå målet om at en større andel av godsvolumet kan fraktes på jernbane.

 

  • Det må sikres fremdrift i planarbeidet som pågår for å realisere fremtidige tømmerterminaler på Hauerseter og i Kongsvingerregionen som støtter opp om industrielle satsinger.
  • Gjennomføre kapasitetsøkende tiltak for å redusere framføringstid og effektivisere transporten på jernbane.
  • Sørlandsbanen må utvikles for å støtte opp om industriutvikling i denne landsdelen.
  • Verdikjeden Skog og Tre ber om fortsatt fri tilgang til bruk av tømmerterminaler som fullt og helt har vært finansiert av statlige midler gjennom mange tiår.

 

Kompetanse
Økt verdiskaping i Norge forutsetter kompetent arbeidskraft. Verdikjeden Skog og Tre ser frem til at Regjeringen gjennomfører en bred kompetansereform for arbeidslivet.

 

  • Fagskoleutdanningene må styrkes gjennom konkrete bevilgninger i Statsbudsjettet 2023 for å legge til rette for livslang læring gjennom bedre tilbud for videreutdanning.
  • Styrke finansieringen av fagskolene for å bidra til relevante utdanningstilbud av god kvalitet.
  • Styrke det regionale utdanningstilbudet gjennom konkrete bevilgninger i Statsbudsjettet for 2023.

 

FoU og virkemiddelapparatet
Verdikjeden Skog og Tre ser frem til en gjennomgang av hele det næringsrettede virkemiddelapparatet, med sikte på å målrette, forenkle, tilgjengeliggjøre og styrke ordningene slik at norske bedrifter kan vokse.

 

  • Sørge for bevilgninger i 2023 til å etablere et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornying av bygg.
  • Bransjeinstitutter er svært viktige FoU-partnere for norske bedrifter.
  • Basisfinansiering er viktig for strategiske satsinger og kompetansebygging hos disse instituttene, og vil bidra til raskere effekter av FoUI. Norsk
  • Treteknisk Institutt har ikke basisfinansiering. Kriteriene for basisbevilgning må tilpasses slik at institutter uten basisfinansiering ikke påføres unødige konkurranseulemper, samtidig som kvalitet opprettholdes.
  • Utlysninger om forskningsprosjekter og programmenes størrelse og innretning bør tilpasses norsk bedriftsstruktur og målrettes for å raskere nå samfunnsmål.
  • De finansielle rammer til brukerstyrt og kommersielt rettet forskning og utvikling bør økes.
  • Bedre mulighetene for investeringsstøtte for etablering av pilot- og demonstrasjonsanlegg.
  • Enovas mulighet til å støtte slike anlegg for biodrivstoff bør utvides generelt til å gjelde pilot og demonstrasjonsanlegg for produksjon av grønne produkter som kan bidra til reduserte klimagassutslipp.
  • Bevilgningen til Skogbrukets Utviklingsfond bør økes med 5 mill. kr i 2023.
  • Virkemidlene i hele innovasjonskjeden må styrkes og virke sammen slik at utviklingen ikke stoppes før produkter er kommersielt interessante.
  • Dagens industri må tilgodeses langt mer i virkemiddelsammenheng for å ta ned risiko og for å raskere utvikle nye, grønne og sirkulære løsninger. Dagens industri er fundamentet for morgendagens industri.

 

Skattefunn
Skattefunnordningen bør fortsatt styrkes og videreutvikles.

 

  • Dagens Skattefundordning forutsetter at prosjektet er til nytte for søkende bedrift. Skogeiere og små bedrifter har for liten virksomhet til å sette i gang egen forskning. Det må derfor åpnes for at bransjeorganisasjonene er berettiget dekning via Skattefunn når prosjektet kommer til nytte for bedrifter som bransjeorganisasjonen representerer. Dette vil styrke FoU-innsatsen i skog- og utmarksnæringen.

 

Kapital
Skogbaserte virksomheter har et potensiale for økt verdiskapning og for å bidra til å nå de fastsatte klimamålene. Industriell satsing basert på utnyttelse og foredling av grønne, norske råvarer og fornybart karbon ved å stille langsiktig kapital til rådighet kan gi store muligheter for Norge.

Handlingsrommet i EØS-avtalen må utnyttes bedre gjennom bruk av statlige virkemidler til å utvikle nasjonalt næringsliv, og for investeringsstøtte gjennom selektive sektorvise tiltak.

 

  • Videreutvikle Investinor med mål om å kunne inngå partnerskap med private eiere for å sikre langsiktig industrielt eierskap og kapital.
  • Ta i bruk garanti- og finansieringsordninger som sikrer kapital til industriell omstilling i Norge, ved å vurdere mandater til eksempelvis Enova og EksFin slik at man bygger videre på kompetansen i disse miljøene.
  • Etablere en målsetning om at investeringene i fastlandsindustrien øker med 50 % innen 2030. Det innebærer en økning i investeringsnivå fra ca. 26 milliarder til ca. 40 milliarder kr pr. år. Norge bør lansere en målsetning for industriens bidrag til BNP i likhet med EUs Green Deal, som har en målsetning på 20 %.
  • For å øke investeringsnivå og utligne markedssvikt i kapitalmarkedet, må gjeldende virkemidler styrkes. Det bør etableres en finansierings- og/eller garantiordning for å sikre privat kapital til etablering av grønn industri. Tilsvarende ordninger benyttes allerede i flere EU-land. Det er viktig at Norge benytter handlingsrommet i EU-regelverket minst like aktivt som våre konkurrentland.

 

Klima og energi
Verdikjeden Skog og Tre vil medvirke til Regjeringens mål om å bruke våre fornybare energiressurser til å skape arbeidsplasser i Norge, og sørge for fremtidig verdiskaping.

 

  • Differensiere CO2-avgifter for en raskere omstilling til nullutslippssamfunnet.
  • Sikre industrien langsiktig tilgang på fornybar kraft på konkurransekraftige betingelser. Gi Statkraft og Statnett et oppdrag om å prioritere elkraft til industrien for å sikre næringens konkurransekraft.
  • Sikre CO2-kompensasjon i tråd med handlingsrommet i EUs regelverk.
  • Styrke ordninger for bruk av bioenergi