Klima- og miljødepartementet gjeninnfører tvangsvern

 

Av Yngve Holth

 

I stortingsmeldingen Natur for livet (Meld. St. 14 (2015-2016)) erklærte regjeringen at det var en del typer natur som var mindre godt representert blant fredet areal og at regjeringen derfor ville starte opp et fylkesvis, supplerende arbeid med vern. Regjeringen uttaler også at «frivillig vern skal prøves ut i flere typer natur enn skog».

 

Statsforvalterne (Fylkesmennene) fikk i oppdrag å komme opp med ønskelister over natur som kunne passe inn i et slikt frivillig vern. I bestillingen viser ellers Miljødirektoratet til at «Direktoratet har fått oppdrag om å utrede om konseptet frivillig vern også bør prøves ut for andre naturtyper enn skog, med frist 31.12.18.» Statsforvalterne sendte inn til sammen 1 300 ønskede områder, og Miljødirektoratet plukket ut 275 områder som ble oversendt til departementet.

 

NORSKOG, Skogeierforbundet og Bondelaget har hele tiden vært kritisk til dette supplerende vernet. Frivillig vern av skog har vært en suksess, og dersom man skal supplere med andre typer natur, er det all grunn til å gjennomføre dette på samme måte som for skog. Vi har også merket oss at det i dokumenter fra regjering og direktorat stadig har vært gjentatt at man skal forsøke frivillig gjennomføring.

 

Det har vært flere kontaktpunkter mellom organisasjonene og departementet, bl.a. ble det avholdt et fellesmøte høsten 2019 der dette ble drøftet. Organisasjonene sendte etter dette et brev til Klima- og miljøministeren der vi advarte om konfliktpotensialet og oppfordret til en gjennomføring som ble basert på en dialog med grunneierne. Siden dette har saken vært helt stille.

 

Sommeren 2020, uten å orientere organisasjonene, sendte departementet et oppdrag til Miljødirektoratet der de bes om å starte opp en prosess til gjennomføring av det supplerende vernet. Prosjektet har nå fått nytt navn: «Bevaring av verdifull natur» heter det nå. Og alle antydningene til frivillig gjennomføring eller kontakt med grunneierne, er som fordampet.

 

Miljødirektoratet har allerede gitt Statsforvalterne i Oslo og Viken, Rogaland og Trøndelag i oppdrag å starte opp prosjektet. Flere områder står for tur. Kommunene er gitt en sentral plass: Det er visst veldig viktig å holde seg inne med disse. Men hva grunneierne mener om oppstarten av en storstilt tvangsvernprosess, har man ikke ligget våken om natten og tenkt på.

 

Det er selvsagt mange konflikter i verden som har vært løst gjennom kriger, men i situasjoner der man har gode samarbeidsrelasjoner og man har oppnådd gode og rasjonelle løsninger som alle er fornøyde med, er dette valget umulig å skjønne. Selv om det vernet som nå skal gjennomføres gjelder andre naturtyper enn skog, vil det fremstå som svært provoserende for berørte grunneiere å plutselig få et brev i posten der de har blitt utpekt til vinnere av tvangsvern på sin eiendom. NORSKOG tror heller ikke at grunneierne føler det formildende at kommunen deres skal ha fått lov til å vite om det litt i forkant.

 

Det er mulig Klima- og miljødepartementet synes det har vært for lite støy rundt vern av skog og nå må prøve noe nytt. Dersom formålet er å øke temperaturen i forholdet mellom grunneierne og Staten, tror vi tvangsvern er et lurt valg. «Fred er ei det beste, men at man noe vil», skrev Bjørnson. NORSKOG tror det hadde vært smart å spille på lag med grunneierne.