Regjeringen mangler gode argumenter for priskontroll på skogeiendommer

 

Svar

Sandra Borch: Det ligger betydelig potensiale for vekst- og verdiskapning i skogen, og jeg er opptatt av at dette blir forvaltet på en riktig måte. I motsetning til mange andre land, hvor det er store selskaper som eier skogen, er det i Norge primært gårdsskogbruket som dominerer. Eiendomspolitikken må legge til rette for mange eiere og gi rom for ulike bruksstørrelser. Jeg er opptatt av at politikken skal sikre at arealene holdes i hevd. Lokalt og personlig eierskap til skogen, vil bidra til livskraftige lokalsamfunn og mer livskraftige distrikter.

 

Priskontroll på landbrukseiendommer bidrar til å sikre forsvarlig prisutvikling, slik at det er mulig å leve av gårdsdriften. Hensikten er å legge til rette for å nå målene om å sikre rekruttering til landbruket, langsiktig god ressursforvaltning og stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser. Eiendommen bør langt på vei kunne finansieres ved inntjeningen fra den, slik at kjøper ikke er avhengig av å ha høy egenkapital for å kunne investere.

 

Når det gjelder selve utformingen av priskontrollen er vi i startfasen av dette arbeidet nå. Før vi kan gjennomføre lovendringer må vi bruke tid på å bl.a. utrede hvilke tiltak som kan være relevante, samt positive og negative virkninger av de ulike tiltakene. I første omgang vil vi be Landbruksdirektoratet om å gjennomføre en evaluering av endringen som ble gjort i 2017, herunder hvor mange konsesjons- og delingssaker som kan relateres til endringen og endringer i pris på erverv av skogeiendommer.

 

NORSKOG mener

Det er nå kommet et skriftlig svar fra Sandra Borch på området. Her skriver hun at «Priskontroll på landbrukseiendommer bidrar til å sikre forsvarlig prisutvikling, slik at det er mulig å leve av gårdsdriften. Hensikten er å legge til rette for å nå målene om å sikre rekruttering til landbruket, langsiktig god ressursforvaltning og stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser. Eiendommen bør langt på vei kunne finansieres ved inntjeningen fra den, slik at kjøper ikke er avhengig av å ha høy egenkapital for å kunne investere.»

 

– Dette peker på regjeringens uvilje til å se på skognæringen som en frittstående næring. De ønsker at den skal være en undernæring under landbruket, og tar ikke inn over seg at skogbruk og landbruket har totalt forskjellige premisser for sitt inntektsgrunnlag. Skogbruket henter det vesentlige av sine inntekter fra marked i internasjonal konkurranse og har følgelig behov for andre rammevilkår enn jordbruket og husdyrbruket som er mer skjermede næringer, sier Arne Rørå, administrerende direktør i NORSKOG.

 

– Det er viktig at regjeringen ser at skogbruket er første ledd i en lang grønn og fremtidsrettet verdikjede. Skogpolitikk må utformes for å skape grunnlag for kunnskapsrik forvaltning av skogen, effektiv råvareproduksjon til det grønne skiftet og vekst i hele verdikjeden. Skogpolitikk må være næringspolitikk som stimulerer til aktivt eierskap og ikke en sosialpolitikk hvor verdien på ressursgrunnlaget skal holdes nede for å kunne oppfylle et mål om at arealene fordeles på mange. Det er mye positivt både ved variert eiendomsstørrelse og privat eierskap, men dette står ikke i konflikt med at priskontroll på skogeiendom er opphevet.