Mange av de foreslåtte tiltakene er rettet mot hele verdikjeden skog; fra planting til forbruk av ferdige produkter. Virkemidlene utgjør en balansert helhet langs hele verdikjeden. Men vi vet at statsbudsjettene i kjølvannet av koronapandemien må strammes inn, så det gjenstår å se om Regjeringen Støre evner å sette handling bak de fine ordene.
På en del områder bærer politikken preg av at vi skal gå «baklengs inn i fuglekassa» og det er utallige forslag som har som mål å reversere forrige regjerings reformer og moderniseringer. Oppløsning av vedtatte fylkessammenslåinger er et tydelig eksempel, og det er også eiendomspolitikken for landbruket med sitt forslag om gjeninnføring av priskontroll ved salg av skog; mer eller mindre forbud mot AS og stans av salg av Statskogs eiendommer. Vi skal ikke trille terning på budsjettet, men mye av innholdet er helt i NORSKOGs ånd, samtidig som andre deler er et stort tilbakeskritt.
NORSKOG ønsker aktiv forvaltning og bruk av skogens ressurser innenfor en bærekraftig ramme. Vi mener at de fleste miljøhensyn må tas innen ordinær drift av arealene og ikke gjennom vern. Noe må likevel vernes, men da må arealene velges slik at de i minst mulig grad rammer skogbrukets virkesproduksjon. Vi har også argumentert for at ulvebestanden må forvaltes i tråd med Stortingets vedtak, og når bestanden når målet så skal overskytende tas ut. Alt dette og mer til finner vi gjenspeilet i plattformen.
I teksten under har vi kommentert de delene av regjeringsplattformen som er mest relevante for skogbruket.
Regjeringen vil:
NORSKOG mener:
Tilveksten i norske skoger er nå for nedadgående. Over lang tid har ungskogpleien ligget lavere enn behovet slik at det er akkumulert et behov for et krafttak. NORSKOG mener derfor det er et godt signal at regjeringen vil prioritere skogkultur for å sikre den langsiktige karbonbindingen i skog. Det er også et godt tegn at regjeringen poengterer at et program for klimaskogbruk skal inkludere skognæringen og andre berørte næringer. Dette sikrer et program som med god faglig forankring, og med bred aksept.
Uten at vi her skal gå inn i debatten om eiendomsstruktur, vil vi påpeke at det er dokumentert en sammenheng mellom eiendomsstørrelse og investeringer. Store eiendommer drives gjennomgående mer aktivt med høyere investeringer per dekar enn mindre eiendommer. Det betyr ikke at det ikke er mange mindre eiendommer som drives eksemplarisk. Se for øvrig kommentarer til eiendomspolitikken senere i teksten.
Regjeringen vil:
NORSKOG mener:
NORSKOG er godt fornøyd med at prinsippet om at vernet skal gi minst mulig konsekvens for avvirkningen videreføres på linje med prinsippet KrF fikk nedfelt i Regjeringen Solbergs plattform. Hurdalplattformen går lengre og sier tydelig at i områder hvor vern er aktuelt, må verneprosessene foregå slik at lokaldemokratiet og grunneierne får økt innflytelse. Skog som vernes på privateid grunn skal være frivillig vern. Vi liker denne presiseringen hvor regjeringen avskjærer muligheten for tvangsvern av skog på privat grunn. Kjenner vi miljøbyråkratiet rett må vi nok passe på at skogarealer ikke «tilfeldigvis» omfattes av andre verneformer enn barskogvern slik som f.eks. vern av myr.
Regjeringen Støre sier også at de vil styrke det frivillige skogvernet gjennom «en mer treffsikker ordning for frivillig vern og økt drift av den produktive skogen.» Det er litt uklart hva de her mener med «styrke,» men vi håper, og vil argumentere for, at det betyr mer ressurser til å gjennomføre vernet raskere. I dag er det en kø av verneområder hvor skogeier må vente alt for lenge på oppgjør for et verneareal man er enige om. Køen skyldes dels manglende personellressurser på statens side og manglende ressurser for å gjøre opp med grunneier.
Plattformen sier også at tap av sårbar natur skal forebygges og repareres, og vern av representativ norsk natur skal sikres. Dette skal skje etter naturvitenskapelige kriterier. Vern skal konsekvensutredes før vedtak om vern, og forskrifter skal fastsettes samtidig eller umiddelbart etter vernevedtaket.
For NORSKOG blir det viktig å følge opp at konsekvensutredninger også skal omfatte konsekvenser for skogproduksjon, tilgang til råvarer for lokal industri og konsekvens for lokalsamfunn på lik linje med konsekvens for miljøverdier.
Regjeringen vil:
NORSKOG mener:
Hurdalsplattformen er tydelig på at klimakampen er viktig og ønsker å ta aktiv styring i klima-arbeidet gjennom internasjonalt samarbeid og naturbaserte løsninger. Norsk skog tar opp rundt halvparten av Norges karbonutslipp, og dette har Regjeringen Støre forstått. Det virker som om de vil bruke skogen som en sentral del av Norges klimapolitikk. For å få til dette er det viktig at skogbruket blir prioritert også i deres statsbudsjett for 2022, slik at skogbruket har mulighet til å gjøre nødvendige skogkulturtiltak for å sikre god og langsiktig karbonbinding.
Den nye regjeringen ønsker å fortsette klimasamarbeidet med EU. EU har den siste tiden gitt tydelige signaler om at de ikke lengre ønsker at skogforvaltning skal styres nasjonalt. Det er derfor meget viktig at regjeringen ikke gir slipp på den nasjonale råderetten over egne naturresurser ved fremtidig samarbeid. Mer om dette senere.
Regjeringen vil:
Det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk. Regjeringens rovdyrpolitikk bygger på rovviltforlikene, den todelte målsettingen og Bernkonvensjonen. Regjeringen bygger på den lokale forvaltningsmodellen som ble nedfelt i rovviltforliket, og vil styrke de regionale rovviltnemndenes rolle. Det skal legges avgjørende vekt på nemndenes avgjørelser.
NORSKOG mener:
Her ser vi et klart oppgjør med den situasjonen vi har hatt i lang tid hvor KLD gang på gang har overkjørt de lokale rovviltnemdene og systematisk redusert de fellingskvotene nemdene har vedtatt.
NORSKOG er godt fornøyd med den tydelige beskjeden om en mer restriktiv rovdyrforvaltning hvor bestandsmålet skal oppfattes som en øvre og nedre grense og hvor overskytende dyr skal tas ut raskt og effektivt. Vi er litt usikre på om det er klokt å forsøke å redusere bestandsmålene da det antakelig ikke er et flertall på Stortinget for dette og hvis man åpner for en slik debatt kan resultatet bli det motsatte.
NORSKOG har gjentatte ganger påvist at bestandsestimatene for ulv er for upresise og at de systematisk undervurderer bestanden. Dette er uttrykkelig bevist når en ser på forskjellen mellom hvor mange dyr bestandsmålingen viser at det er i et revir og hvor mange som faktisk blir skutt når reviret skal tas ut. Forskjellen har ofte vært 30% flere felte ulv enn bestandsestimatet viser at det er i flokken.
Vi savner et klart og tydelig signal om at de som lider økonomiske tap i jaktbasert utmarksnæring som følge av storsamfunnets ønske om mer ulv skal få sine tap erstattet. Videre hadde vi ønsket oss en tydelighet på at rovdyrbelastningen skal fordeles over tid og at tap i jaktbasert næring skal vektlegges ved uttak av flokker. Vi frykter at det kan bli et ensidig fokus på tap i beitenæring.
Regjeringen vil:
NORSKOG mener:
Regjeringen Støre ønsker å tilrettelegge for videreutvikling innenfor bioøkonomi, samt å øke den industrielle videreforedlingen i Norge. Dette viser at den nye regjeringen forstår betydningen av et skifte fra fossile ressurser til grønne fornybare ressurser, og at bruk av trevirke har en klar substitusjonseffekt både som byggemateriale og drivstoff. I Norges klimasatsing bør vi prioritere de fornybare ressursene vi har tilgang til i dag og videreutvikle den industrien som allerede er til stede.
Regjeringen ønsker å satse på økt bruk av klimavennlig norsk tre, og vil etablere et utviklingsprogram for trebygg. NORSKOG forventer at regjeringen har en forståelse av at økt bruk av trevirke ikke kan kombineres med et redusert uttak av skog, og at det derfor viktig at båndleggingen av norske skoger ikke er til hinder for å oppnå dette målet. Flere steder i plattformen nevnes det at regjeringen vil øke karbonlagringen i skog. NORSKOG er bekymret for denne terminologien da den sikreste kortsiktige løsningen for økt lagring av karbon i skog er å redusere avvirkningen. Vi får imidlertid et klart inntrykk av at det man ønsker er å øke skogproduksjonen, avvirkningen, planting og innsatsen innen skogkultur for å øke trevirkets mulighet til å erstatte fossile materialer og byggematerialer med store utslipp av klimagasser i produksjonsprosessen. Da må man tenke langsiktig og trekke inn substitusjonseffekten regnestykkene for skog.
Regjeringen vil:
NORSKOG mener:
Regjeringen Støre lover å satse på skogsbilsveinettet, og NORSKOG forventer at de tar dette løftet på alvor. Vi håper blant annet på at de vil arbeide for at modulvogntog skal kunne brukes på en større andel av vegnettet. Dette vil styrke norsk konkurransekraft, og gi en klimagevinst i form av at færre turer vil bli nødvendig.
Regjeringen ønsker også å utbedre flaskehalser i jernbanenettverket, og arbeide for at en større andel av godsvolumet på jernbane. NORSKOG forventer derfor at tømmerterminalene blir prioritert fremover. Tømmerterminaler er per i dag en stor flaskehals, som er viktige for å raskt flytte gods over fra bil til bane. Planen bør derfor innebære en relokalisering av Kongsvinger-terminalen, en styrking av Sørlie-terminalen og opprettelse av en tømmerterminal på Hauerseter.
Regjeringen ønsker også en storstilt satsing på norsk bioenergi, og avansert biodrivstoff i transportsektoren. Dette anser NORSKOG som et godt og realistisk eksempel på hvordan trebaserte produkter kan benyttes til å fase ut fossile produkter i det grønne skiftet.
Regjeringen vil:
NORSKOG mener:
For NORSKOG fremstår eiendomspolitikken i plattformen som ren Senterpartipolitikk, og mange steg tilbake i tid. Hovedutfordringen for skogbruket på eiendomsområdet er at vi har en eiendomsstruktur med mange små eiendommer, hvor flertallet av eiendommene ikke er avgjørende for eierens økonomi. Den teknologiske utviklingen har i lang tid gått i retning av at lønnsomheten øker med økende eiendomsstørrelse.
Det viktigste er kanskje ikke at eiendommene skal bli større, men at de som vil satse på skog som næring skal få muligheten til å styrke sitt ressursgrunnlag, enten dette drives som skogbruk alene eller sammen med annen landbruksvirksomhet. Skal noen kunne kjøpe mer skog må andre være villige til å selge. Vi har i dag flere kjøpere enn selgere så det er viljen til salg som må stimuleres.
Både NORSKOG og Skogeierforbundet ba i sin tid om at priskontrollen skulle fjernes. Når Regjeringen nå vil gjeninnføre den, går de imot skogbrukets ønske og stenger markedet for salg av eiendom ut av familien. Priskontrollen skal sikre at salgsverdien er lavere enn markedsverdien. Realiteten er at selger må subsidiere kjøper. Det kan være greit innen familien, men ikke ut av familien. Etter at vi i en periode har opplevd et friere marked for skogeiendommer vil en priskontroll føre til at salg legges på is i påvente av en ny Regjering og et mer liberalt rammeverk for eiendomssalg. Dermed konserveres eiendomsstrukturen.
Regjeringen vil:
NORSKOG mener:
NORSKOG har tidligere kommentert Arbeiderpartiets forslag (v/ Sandtrøen) om at Statskog skulle gjøres til et lokomotiv for skogbruket, slik Equinor er det for oljesektoren. Sammenlikningen fremsto som meningsløs når Equinor kontrollerer 70 % av oljeressursene, mens Statskog står for omtrent 4 % av norsk avvirkning. I Hurdalsplattformen er ambisjonen justert i forhold til virkeligheten og det fokuseres på lokalmiljøet der Statskog har eiendommer.
Forslaget til stans i nedsalget av Statskogs eiendommer er NORSKOG sterkt imot. Det kan ikke være en statlig oppgave å drive skogbruk som næring når private skogeiere har vist at de kan håndtere dette minst like bra. Dette forslaget fremstår også som et paradoks når vi vet at Statskog setter ut all skogsdrift på anbud til private aktører. Kompetansen på drift av skogen bygges altså ikke i Statskog, men hos de private underleverandørene.
Da Statskog fikk klarsignal til å kjøpe Borregaard Skoger på nær 1 million dekar i 2010, var begrunnelsen at Statskog kunne selge ut mindre arealer som ville gi norske bønder og skogeiere mulighet til å styrke sitt ressursgrunnlag. Det er da i hovedsak lokale skogeiere som har kjøpt de arealene Statskog har solgt ut. Fremdeles har Statskog et større areal enn før kjøpet av Borregaard Skoger, men nå vil altså regjeringen stanse nedsalget og frata lokale skogeiere muligheten til å satse på skogbruk som næring.
NORSKOG synes det er underlig at ikke Senterpartiet har større tro på og respekt for private skogeiere som verdiskapere og arealforvaltere, når de i samme plattform bejubler de mange små og store brukene med privat eierskap som bidrar til livskraftige lokalsamfunn. Arbeiderpartiet har argumentert for økning av Statskogs areal med varierte og tvilsomme fakta. Det er vanskelig å forstå dette annerledes at Senterpartiet har gitt Arbeiderpartiet denne seieren.
NORSKOG skulle ønske at dette forslaget hadde vært byttet ut med et mål om å revidere Statskogs samfunnsoppdrag. Regjeringen burde heller vurdert om Statskogs arealer av produktiv skog skal reduseres, mens de mindre produktive arealer med høy opplevelsesverdi økes. Man burde også vurdert å overføre ansvaret for alle verneområder i kyst, skog og fjell til Statskog. Statskog kunne så utviklet seg til et fyrtårn innen forvaltning av biologisk viktige områder, og blitt et nasjonalt ressurssenter med en kompetanse som kunne komme private grunneiere til gode.
Regjeringen vil:
NORSKOG mener:
NORSKOG mener det er viktig at regjeringen ønsker å ta aktivt del i EUs klimaarbeid, men samtidig må handlingsrommet utfordres. Vi kan ikke akseptere retningslinjer for skog som er utformet for helt andre skogforhold og befolkningstettheter enn våre. NORSKOG tror et samarbeid med andre land med boreal skog er helt nødvendig om samarbeidet med EU skal være vellykket. EU forsøker å innføre en felles skogforvaltning for Europa hvor skogproduksjon og økonomi vektes lavt. Denne sentraleuropeiske forvaltningen er dårlig tilpasset våre klimatiske forutsetninger, og innebærer mange unødvendige begrensninger.
Klimaendringene forholder seg ikke til landegrenser og internasjonale avtaler er derfor en klok beslutning, men vi må sørge for at vi ikke blir overkjørt. En felles tilnærming til skogbrukets rolle i klimakampen ovenfor EU er fornuftig, og skoggiganter som Sverige og Finland samt de tre baltiske landene vil ha sammenfallende interesser med Norge.
NORSKOG mener:
Den nye regjeringserklæringen har forstått at skogen er viktig som næring og i klimakampen. Samarbeidet mellom Ap og Sp fører til stort fokus på næring i distriktene og verdiskaping basert på de grønne ressursene i Norge. Økt innsats for å bygge mer skogressurs i kombinasjon med et tydelig ønske om å bruke Statens rolle som stor konsument og industriherre borger for en optimistisk framtid for skogbruket. Sammen med endringer i skattesystemet som gavner grønne produkter i bygg og drivstoff og klimavennlige investeringer generelt, kan dette gi langsiktige positive effekter for skogbruket.
Økt formuesbeskatning er ikke i tråd med NORSKOGs prinsipielle standpunkt mot skatt på arbeidende kapital. For skogeiere med stor eiendom vil endringer i skattegrunnlag eller beregningsmodell som skal gi økt formue og dermed økt skatt være svært ødeleggende for investeringene i eiendommen og skogen. Her bør regjeringen Støre se på hva den forrige regjeringen har jobbet med for å gjøre det mer lønnsomt å investere i arbeidsplasser og produksjon.