Høyesterett har avsagt dom i Engebøsaken

Før påske avsa Høyesterett sin dom i Engebøsaken, hvor NORSKOG i fjor erklærte parthjelp.

 

• Les mer om Engebøsaken her
• Les dommen her

 

Saken gjaldt tvist om retten til å utvinne mineralet granat i Engebøfjellet ved Førdefjorden. I fjellet finnes det en betydelig forekomst av bergarten eklogitt. Eklogitt inneholder blant annet det titanholdige mineralet rutil, som etter mineralloven § 7 tilhører staten. Det inneholder også mineralet granat, som i utgangspunktet tilhører grunneieren.

 

Mineralene ligger sammenblandet i forekomsten. Spørsmålet for Høyesterett var hvilken rett utvinneren av rutil, selskapet, Engebø Rutile and Garnet AS (ERG), har til også å ta ut og nyttiggjøre seg granaten som tilhører grunneier.

 

Fordeling av store verdier

 

Saken har stor betydning for forholdet mellom staten og grunneiernes mineralrettigheter, sier Kristine Jacobsen, jurist og næringspolitisk rådgiver i NORSKOG.

 

– Spørsmålene er aktuelle for enhver mineralforekomst i Norge, og gjelder fordeling av enorme verdier. Ikke mellom staten og grunneierne, men mellom grunneierne og de foretak som staten tildeler rett til uttak av mineraler på grunneiers eiendom, påpeker Jacobsen.

 

Med bakgrunn i dette har NORSKOG vært partshjelper for Høyesterett og støttet selskapet Arctic Mineral Recources (AMR), som har ervervet grunneiernes mineralrettigheter. Norges Skogeierforbund har også erklært partshjelp til støtte for Arctic Mineral Resources, noe som understreker viktigheten for grunneiersiden og det eiendomsrettslige perspektivet.

 

Skuffet over utfallet

 

Høyesterett kom, etter en historisk gjennomgang av bergverkslovgivningen, til at begrepet «malmer» må forstås som bergarter med ett eller flere mineraler eller grunnstoffer i økonomisk drivverdige mengder. Der et grunneiermineral inngår i en slik bergart, vil det omfattes av begrepet statens mineraler, og statens mineraler konsumerer her grunneiers mineral. Dette betyr at eklogittforekomsten som partene var uenige om, er å anse som statens eiendom. ERG har derfor rett til å ta ut og nyttiggjøre seg også av granaten som egentlig er grunneiers.  

 

-NORSKOG er skuffet over utfallet, som vi mener medfører en svekkelse av grunneiers rettigheter til mineraler på egen eiendom. Høyesterettens dom innebærer til tross for hva Høyesterett sier, etter vårt syn en overføring av mineralrettigheter fra grunneier til den som får utvinningsrett til statens mineral. Som Engebøsaken er et godt eksempel på, kan dette medføre tap av store verdier for grunneiersiden.

 

– Gruvedrift er en næring med lang tidshorisont, og forutsigbarhet for aktører som investerer i undersøkelse og utvikling av gruveprosjekter er avgjørende. Med Høyesteretts dom oppstår en situasjon med lite forutberengelighet for de bedrifter som i dag driver utvinning av grunneiers mineraler. Dette utgjør mer enn 950 virksomheter i Norge i dag, opplyser Jacobsen.

 

Konsumerer grunneiers mineralrettigheter

 

Etter Høyesteretts dom vil bedrifter som i dag er basert på utvinning av grunneiers mineraler være utsatt for at det tildeles en utvinningsrett til statens mineraler i samme forekomst. Konsekvensen vil være at den som får tildelt denne utvinningsretten overtar hele forekomsten, inkludert eiendomsretten til det som før tildeling av utvinningsretten til statens mineraler var grunneiers mineral. Den som får rett til å utvinne statens mineral vil altså konsumere grunneiers mineralrettigheter.

 

Utvinnere vil også kunne søke om rettigheter til statens mineraler, for å komme til grunneiers mineraler uten avtale eller ekspropriasjon. Dette til tross for at det er grunneiers mineraler man reelt sett er ute etter. Etter NORSKOGs syn medfører Høyesteretts avgjørelse en rettstilstand som vil kunne innby til spekulasjon.

 

I et samfunnsperspektiv er dette heller ikke heldig for en samlet nasjonal mineralstrategi, påpeker Jacobsen.

 

– Direktoratet for Mineralforvaltning foretar kun økonomisk vurdering av forekomstens drivverdighet, altså om statens mineral kan drives ut og til hvilket marked. De gjør ikke en tilsvarende vurdering av grunneiers mineral. I en bergart bestående av både statens mineral og grunneiers mineral, som etter Høyesteretts avklaring derfor er statens mineral, kan man altså risikere at et uttak av statens mineral ødelegger for et alternativt uttak av grunneiers mineral. Dette kan også skje der grunneiers mineral er det viktigste mineralet både i verdi for grunneier, samt i verdi målt etter hva samfunnet trenger.

 

Direktoratet må vurderer vederlag

 

NORSKOG ser av dommen til Høyesterett at dommer Falchs særmerknad impliserer at spørsmålet om vederlag ligger utenfor denne saken å ta stilling til, og at direktoratet derfor må vurdere vederlag og vederlagets størrelse til grunneier for de skisserte tilfellene. Dette mener NORSKOG er positivt.

 

– Dersom man imidlertid ikke får tilstrekkelig erstatning for grunneiermineraler av selvstendig verdi, er vårt syn at det likevel foreligger en krenkelse av Grunnlovens § 105, understreker Jacobsen. (Se spesielt domspremiss 168 og 169 i dommen, red. adm)

 

Den 1. juli 2022 leverte minerallovutvalget sin rapport NOU 2022:8 Ny minerallov. Etter Høyesteretts avgjørelse i Engebøsaken er det nå blitt enda viktigere for grunneiersiden å engasjere seg i det lovarbeidet som kommer fremover, avslutter Jacobsen.

 

– Stortinget står fritt til å sikre grunneierne en større andel av mineralverdiene, gjennom en ny minerallov, enn det som er situasjonen etter Høyesteretts avgjørelse i Engebøsaken. NORSKOG vil derfor engasjere seg i det kommende lovarbeidet og forventer at et eventuelt lovforslag i mye større grad balanserer forholdet mellom staten og grunneiers mineralrettigheter.

 

NORSKOG takker for solid innsats fra vår dyktige advokat i saken, Magnus Dæhlin, partner i Dæhlin Sand Advokatfirma.