Høringssvar: – Rovdyrene forholder seg ikke til administrative grenser 

Høringssvar fra NORSKOG til forslag om endringer i rovviltforvaltningen.

 

 

 

NORSKOG viser til høringsbrev datert 07.06.2019 om forslag til endringer i rovviltforvaltningen og oversender med dette våre synspunkt på høringsforslaget.

 

1. Forslag til endring av nødvergebestemmelsen etter naturmangfoldloven § 17 andre ledd andre setning

 

Naturmangfoldloven (nml.) § 17 annet ledd lyder i dag:

«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe».

 

Klima- og miljødepartementet (KLD) foreslår å endre bestemmelsen, slik at den vil lyde:

«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller den som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe».

 

Begrunnelsen for å endre vilkåret «under direkte angrep» til «pågående eller umiddelbart forestående angrep» er for å følge opp Høyesterett sin kjennelse inntatt i Rt. 2004. s. 1854.

NORSKOG støtter forslaget om at vilkåret «under direkte angrep» endres til «pågående eller umiddelbart forestående angrep» da dette i praksis innebærer en tydeliggjøring av gjeldende rettspraksis.

 

2. «Må ansees påkrevd»

Forslaget fra KLD om at «eieren, eller den som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep…» åpner for et tolkningsrom og skjønn hvor det er underforstått at andre alternativer skal være vurdert. NORSKOG mener at når bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe er under «pågående angrep», så tilsier dette at felling må anses påkrevd. Ved et pågående angrep er tidsfaktoren knapp og det kreves rask handling for å minimere skade. En lovendring som åpner for tolkning av om andre alternativer burde vært prøvd og om felling var påkrevd kan medføre en innstramming av påtalemyndighetenes praktisering av nødvergebestemmelsen.

 

NORSKOG mener derfor at begrepet «må ansees påkrevd» ikke må gjelde for pågående angrep.

 

NORSKOG mener at begrepet «må ansees påkrevd kan benyttes i sammenheng med umiddelbart forestående angrep.

 

3. Opprettelse av rovviltklagenemd.

 

NORSKOG er sterkt imot opprettelse av en Rovviltklagenemd.

 

NORSKOG mener at det omfattende forslaget er svakt begrunnet. Hovedargumentasjonen for forslaget går på den lave tilliten som ulike interessegrupper har til departementets behandling av klagesaker. Det er videre fremholdt at klagesakene beslaglegger store ressurser i forvaltningen, og da særlig i departementet, og dermed svekker muligheten for å utforme og gjennomføre en langsiktig og helhetlig politikk.

 

Dagens rovviltforvaltning bygger på Rovviltforliket av 2011 som ble vedtatt av et samlet Storting. Forliket representerer det muliges kunst innenfor rammen av juridiske og biologiske forhold samt hensyn til ulike interessemotsetninger. Rovviltnemndene er i dag et statlig viltorgan som skal utøve Stortingets og regjeringens føringer i rovviltpolitikken, og er underlagt Klima- og miljødepartementets instruksjons- og organisasjonsmyndighet. Rovviltnemndene skal ha hovedansvaret for å iverksette tiltak i tråd med vedtatt nasjonal rovviltpolitikk innenfor sin region.

 

NORSKOG mener at opprettelsen av en Rovviltklagenemnd innebærer omfattende endringer i dagens rovviltforvaltning som innskrenker regjeringens og statsrådens ansvar overfor Stortinget. Forslaget vil frata Stortinget muligheten til å kontrollere forvaltningen på de mest sentrale områdene innenfor rovdyrpolitikken. Rovviltforvaltningen er resultat av krevende politiske prosesser og det er etter NORSKOGs mening helt avgjørende at rovviltforvaltningen har en demokratisk forankring i Stortinget. Kjernen av konfliktene knyttet til rovviltforvaltningen i dag går nettopp på tolkning og operasjonalisering av Stortingets vedtak. Da er det svært viktig at rovviltforvaltningen ikke frikoples fra demokratisk styring og kontroll slik forslaget innebærer.

 

NORSKOG mener også at høringsforslaget er mangelfullt utredet. Det er ikke redegjort for kriteriene for oppnevnelse av medlemmer av rovviltklagenemda og deres mandat. Det nevnes også at det skal etableres et sekretariat for klagenemda og det fremkommer indirekte at dette skal ha en permanent bemanning uten at det opplyses om hvem som ansetter medarbeiderne i sekretariatet, kriterier for valg av personer til sekretariatet eller sekretariatets omfang eller mandat.

 

Tillit til behandling av klagesaker:

Etter NORSKOGs vurdering vil forslaget om rovviltklagenemd og den svekkelse av demokratisk styring og kontroll som ligger i forslaget forsterke den mistilliten mange har til rovviltforvaltningen. Dette forsterkes ved at det foreslås at KLD skal oppnevne medlemmene til klagenemda. Effekten av forslaget vil dermed sannsynligvis være det motsatte av begrunnelsen for opprettelsen av en klagenemd.

 

«Klagesakene beslaglegger store ressurser i forvaltningen, og da særlig i departementet:
Etter NORSKOGs vurdering vil ikke ressursbruken reduseres som følge av etablering av en rovviltklagenemd, snarere tvert imot. Dette dreier seg kun om organisering og hvem som skal ha ansvaret for hva. NORSKOG mener at KLD må tilføres tilstrekkelige ressurser til både å ivareta sitt ansvar for rovdyrforvaltningen samtidig som muligheten for å utforme og gjennomføre en langsiktig og helhetlig politikk opprettholdes. Dersom KLD mener at disse oppgavene ikke lar seg forene bør evt deler av ansvaret for rovdyrforvaltningen overføres til LMD. Med bakgrunn i det todelte målet for rovviltforvaltningen ligger store deler av forvaltningsansvaret for rovdyr innenfor LMD sitt ansvarsområde. NORSKOG vil påpeke at behandling av klagesaker er kompetansebyggende og det er en stor fordel at denne kompetansen bygges innenfor de enheter i departementene som har ansvar for rovviltforvaltningen enn i en mer frittstående klagenemd.

 

 

4. Endring av antall forvaltningsregioner for rovvilt.

 

NORSKOG er imot reduksjon av antall forvaltningsregioner for rovvilt.

 

KLD foreslår å redusere antall forvaltningsregioner fra åtte til fire eller fem og begrunner forslaget i NINA Rapport 1268 hvor det fremholdes at dagens forvaltningsregioner er for små til at man kan forvente at bestandsmålene holder seg stabile på eksakte måltall. Det hevdes også at forvaltningsregionene ikke tar hensyn til rovdyrenes, utmarksbeitets eller reindriftens utbredelse. KLD viser også til regionreformen hvor inndelingen i fylkeskommuner endres. Departementet mener dette nødvendiggjør endringer i dagens inndeling av forvaltningsregionene.

Rovviltforliket fra 2011 bygde på et prinsipp om lokal forankring av og deltakelse i rovdyrforvaltningen. Etter NORSKOGs mening bryter forslaget med dette prinsippet da endringsforslaget innebærer en betydelig reduksjon av antall forvaltningsregioner og samlet antall medlemmer av rovviltnemndene, noe som igjen vil føre til at flere lokalmiljø med tilstedeværelse av rovdyr ikke vil ha representanter i rovviltnemdene. Avgrensningen av de foreslåtte regionene innebærer at det i rovviltnemdene vil kunne bli oppnevnt personer fra områder uten tilstedeværelse av rovdyr noe som svekker tilliten til rovdyrforvaltningen i områder med fast tilhold av rovdyr. 

 

NORSKOG mener at endringsforslaget er et kursskifte i rovdyrforvaltningen med klare politiske konsekvenser da det griper direkte inn i rovviltforliket. Etter NORSKOGs vurdering bør en så stor endring av politikken på området behandles av Stortinget. Forslaget innebærer stor risiko for økt konflikt samt at forslaget bidrar til økende avmaktsfølelse for lokalbefolkningen i rovviltområdene noe som er stikk i strid med intensjonen bak rovviltforliket.

 

NORSKOG vil fremholde at Stortinget vedtok å etablere åtte rovviltnemnder i rovviltforliket i 2004, på tross av regjeringens forslag om kun å opprette seks rovviltregioner. I rovdyrforliket fra 2011 ble den lokale forankringen og deltakelsen ytterligere understreket bl.a. ved uttalelsen «All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.» I forliket fra 2011 ble det også fremhevet at «Det er et mål at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skal styrkes.»

 

Rovviltnemdene ble opprettet med en begrunnelse som følger:

«Innenfor hver region skal det fastsettes en minimumsmålsetting for hvor mange årlige ynglinger det skal være for hver art. Hver region skal ha en forvaltning som sikrer konfliktforebygging, jakt og felling innenfor de rammer som nevnte minimumsmålsettinger og viltloven setter. Regionene skal ha størrelse som tilfredsstiller rovviltets arealkrav, og som muliggjør en bestandssituasjon som tillater en regional forvaltning av rovvilt (jakt og felling samt skadeforebyggende tiltak).»

NORSKOG kan ikke se at regionreformen begrunner en endring av antall regioner og større regioner. Rovviltnemdene ble etablert med en begrunnelse knyttet til rovviltets arealbruk og muligheten for regional forvaltning, somkjent forholder ikke rovdyrene seg til administrative grenser.

 

 

5. Landbruksdirektoratet gis rett til å avgi uttalelse til regionale forvaltningsplaner for rovvilt.

KLD foreslår at Landbruksdirektoratet gis rett til å avgi uttalelse til regionale forvaltningsplaner for rovvilt. I dag utarbeider rovviltnemndene en forvaltningsplan, og denne sendes til Miljødirektoratet for uttalelse før den vedtas av rovviltnemnda. KLD foreslår at forvaltningsplanen i tillegg skal sendes til Landbruksdirektoratet før endelig vedtak i nemnda.

NORSKOG støtter dette forslaget.

 

 

6. Kommunene gis klagerett på enkeltvedtak etter rovviltforskriften.

KLD foreslår at kommunene gis klagerett på enkeltvedtak fattet med hjemmel i rovviltforskriften.

NORSKOG støtter forslaget om å forskriftsfeste kommunenes klagerett etter rovviltforskriften.

 

 

7. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst §§ 29 a og 34 – Fellingsmetoder for jerv.

 

KLD foreslår endringer i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst som innebærer at fastmontert kunstig lys ved åtejakt på jerv og elektronisk overvåkning av jervebås blir permanente virkemidler i rovviltforvaltningen. Dette begrunnes med effektivisering av  lisensfellingen av jerv, og reduksjon av tap av beitedyr i utmark.

 

NORSKOG støtter forslaget om at bruk av fastmontert kunstig lys ved åtejakt på jerv, og elektronisk overvåkning av jervebås tillates på permanent basis.

 

 

 

 

 

NORSKOG viser til høringsbrev datert 07.06.2019 om forslag til endringer i rovviltforvaltningen og oversender med dette våre synspunkt på høringsforslaget.

 

1. Forslag til endring av nødvergebestemmelsen etter naturmangfoldloven § 17 andre ledd andre setning

 

Naturmangfoldloven (nml.) § 17 annet ledd lyder i dag:

«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe».

 

Klima- og miljødepartementet (KLD) foreslår å endre bestemmelsen, slik at den vil lyde:

«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller den som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe».

 

Begrunnelsen for å endre vilkåret «under direkte angrep» til «pågående eller umiddelbart forestående angrep» er for å følge opp Høyesterett sin kjennelse inntatt i Rt. 2004. s. 1854.

NORSKOG støtter forslaget om at vilkåret «under direkte angrep» endres til «pågående eller umiddelbart forestående angrep» da dette i praksis innebærer en tydeliggjøring av gjeldende rettspraksis.

 

2. «Må ansees påkrevd»

Forslaget fra KLD om at «eieren, eller den som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep…» åpner for et tolkningsrom og skjønn hvor det er underforstått at andre alternativer skal være vurdert. NORSKOG mener at når bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe er under «pågående angrep», så tilsier dette at felling må anses påkrevd. Ved et pågående angrep er tidsfaktoren knapp og det kreves rask handling for å minimere skade. En lovendring som åpner for tolkning av om andre alternativer burde vært prøvd og om felling var påkrevd kan medføre en innstramming av påtalemyndighetenes praktisering av nødvergebestemmelsen.

 

NORSKOG mener derfor at begrepet «må ansees påkrevd» ikke må gjelde for pågående angrep.

 

NORSKOG mener at begrepet «må ansees påkrevd kan benyttes i sammenheng med umiddelbart forestående angrep.

 

3. Opprettelse av rovviltklagenemd.

 

NORSKOG er sterkt imot opprettelse av en Rovviltklagenemd.

 

NORSKOG mener at det omfattende forslaget er svakt begrunnet. Hovedargumentasjonen for forslaget går på den lave tilliten som ulike interessegrupper har til departementets behandling av klagesaker. Det er videre fremholdt at klagesakene beslaglegger store ressurser i forvaltningen, og da særlig i departementet, og dermed svekker muligheten for å utforme og gjennomføre en langsiktig og helhetlig politikk.

 

Dagens rovviltforvaltning bygger på Rovviltforliket av 2011 som ble vedtatt av et samlet Storting. Forliket representerer det muliges kunst innenfor rammen av juridiske og biologiske forhold samt hensyn til ulike interessemotsetninger. Rovviltnemndene er i dag et statlig viltorgan som skal utøve Stortingets og regjeringens føringer i rovviltpolitikken, og er underlagt Klima- og miljødepartementets instruksjons- og organisasjonsmyndighet. Rovviltnemndene skal ha hovedansvaret for å iverksette tiltak i tråd med vedtatt nasjonal rovviltpolitikk innenfor sin region.

 

NORSKOG mener at opprettelsen av en Rovviltklagenemnd innebærer omfattende endringer i dagens rovviltforvaltning som innskrenker regjeringens og statsrådens ansvar overfor Stortinget. Forslaget vil frata Stortinget muligheten til å kontrollere forvaltningen på de mest sentrale områdene innenfor rovdyrpolitikken. Rovviltforvaltningen er resultat av krevende politiske prosesser og det er etter NORSKOGs mening helt avgjørende at rovviltforvaltningen har en demokratisk forankring i Stortinget. Kjernen av konfliktene knyttet til rovviltforvaltningen i dag går nettopp på tolkning og operasjonalisering av Stortingets vedtak. Da er det svært viktig at rovviltforvaltningen ikke frikoples fra demokratisk styring og kontroll slik forslaget innebærer.

 

NORSKOG mener også at høringsforslaget er mangelfullt utredet. Det er ikke redegjort for kriteriene for oppnevnelse av medlemmer av rovviltklagenemda og deres mandat. Det nevnes også at det skal etableres et sekretariat for klagenemda og det fremkommer indirekte at dette skal ha en permanent bemanning uten at det opplyses om hvem som ansetter medarbeiderne i sekretariatet, kriterier for valg av personer til sekretariatet eller sekretariatets omfang eller mandat.

 

Tillit til behandling av klagesaker:

Etter NORSKOGs vurdering vil forslaget om rovviltklagenemd og den svekkelse av demokratisk styring og kontroll som ligger i forslaget forsterke den mistilliten mange har til rovviltforvaltningen. Dette forsterkes ved at det foreslås at KLD skal oppnevne medlemmene til klagenemda. Effekten av forslaget vil dermed sannsynligvis være det motsatte av begrunnelsen for opprettelsen av en klagenemd.

 

«Klagesakene beslaglegger store ressurser i forvaltningen, og da særlig i departementet:
Etter NORSKOGs vurdering vil ikke ressursbruken reduseres som følge av etablering av en rovviltklagenemd, snarere tvert imot. Dette dreier seg kun om organisering og hvem som skal ha ansvaret for hva. NORSKOG mener at KLD må tilføres tilstrekkelige ressurser til både å ivareta sitt ansvar for rovdyrforvaltningen samtidig som muligheten for å utforme og gjennomføre en langsiktig og helhetlig politikk opprettholdes. Dersom KLD mener at disse oppgavene ikke lar seg forene bør evt deler av ansvaret for rovdyrforvaltningen overføres til LMD. Med bakgrunn i det todelte målet for rovviltforvaltningen ligger store deler av forvaltningsansvaret for rovdyr innenfor LMD sitt ansvarsområde. NORSKOG vil påpeke at behandling av klagesaker er kompetansebyggende og det er en stor fordel at denne kompetansen bygges innenfor de enheter i departementene som har ansvar for rovviltforvaltningen enn i en mer frittstående klagenemd.

 

 

4. Endring av antall forvaltningsregioner for rovvilt.

 

NORSKOG er imot reduksjon av antall forvaltningsregioner for rovvilt.

 

KLD foreslår å redusere antall forvaltningsregioner fra åtte til fire eller fem og begrunner forslaget i NINA Rapport 1268 hvor det fremholdes at dagens forvaltningsregioner er for små til at man kan forvente at bestandsmålene holder seg stabile på eksakte måltall. Det hevdes også at forvaltningsregionene ikke tar hensyn til rovdyrenes, utmarksbeitets eller reindriftens utbredelse. KLD viser også til regionreformen hvor inndelingen i fylkeskommuner endres. Departementet mener dette nødvendiggjør endringer i dagens inndeling av forvaltningsregionene.

Rovviltforliket fra 2011 bygde på et prinsipp om lokal forankring av og deltakelse i rovdyrforvaltningen. Etter NORSKOGs mening bryter forslaget med dette prinsippet da endringsforslaget innebærer en betydelig reduksjon av antall forvaltningsregioner og samlet antall medlemmer av rovviltnemndene, noe som igjen vil føre til at flere lokalmiljø med tilstedeværelse av rovdyr ikke vil ha representanter i rovviltnemdene. Avgrensningen av de foreslåtte regionene innebærer at det i rovviltnemdene vil kunne bli oppnevnt personer fra områder uten tilstedeværelse av rovdyr noe som svekker tilliten til rovdyrforvaltningen i områder med fast tilhold av rovdyr. 

 

NORSKOG mener at endringsforslaget er et kursskifte i rovdyrforvaltningen med klare politiske konsekvenser da det griper direkte inn i rovviltforliket. Etter NORSKOGs vurdering bør en så stor endring av politikken på området behandles av Stortinget. Forslaget innebærer stor risiko for økt konflikt samt at forslaget bidrar til økende avmaktsfølelse for lokalbefolkningen i rovviltområdene noe som er stikk i strid med intensjonen bak rovviltforliket.

 

NORSKOG vil fremholde at Stortinget vedtok å etablere åtte rovviltnemnder i rovviltforliket i 2004, på tross av regjeringens forslag om kun å opprette seks rovviltregioner. I rovdyrforliket fra 2011 ble den lokale forankringen og deltakelsen ytterligere understreket bl.a. ved uttalelsen «All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.» I forliket fra 2011 ble det også fremhevet at «Det er et mål at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skal styrkes.»

 

Rovviltnemdene ble opprettet med en begrunnelse som følger:

«Innenfor hver region skal det fastsettes en minimumsmålsetting for hvor mange årlige ynglinger det skal være for hver art. Hver region skal ha en forvaltning som sikrer konfliktforebygging, jakt og felling innenfor de rammer som nevnte minimumsmålsettinger og viltloven setter. Regionene skal ha størrelse som tilfredsstiller rovviltets arealkrav, og som muliggjør en bestandssituasjon som tillater en regional forvaltning av rovvilt (jakt og felling samt skadeforebyggende tiltak).»

NORSKOG kan ikke se at regionreformen begrunner en endring av antall regioner og større regioner. Rovviltnemdene ble etablert med en begrunnelse knyttet til rovviltets arealbruk og muligheten for regional forvaltning, somkjent forholder ikke rovdyrene seg til administrative grenser.

 

 

5. Landbruksdirektoratet gis rett til å avgi uttalelse til regionale forvaltningsplaner for rovvilt.

KLD foreslår at Landbruksdirektoratet gis rett til å avgi uttalelse til regionale forvaltningsplaner for rovvilt. I dag utarbeider rovviltnemndene en forvaltningsplan, og denne sendes til Miljødirektoratet for uttalelse før den vedtas av rovviltnemnda. KLD foreslår at forvaltningsplanen i tillegg skal sendes til Landbruksdirektoratet før endelig vedtak i nemnda.

NORSKOG støtter dette forslaget.

 

 

6. Kommunene gis klagerett på enkeltvedtak etter rovviltforskriften.

KLD foreslår at kommunene gis klagerett på enkeltvedtak fattet med hjemmel i rovviltforskriften.

NORSKOG støtter forslaget om å forskriftsfeste kommunenes klagerett etter rovviltforskriften.

 

 

7. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst §§ 29 a og 34 – Fellingsmetoder for jerv.

 

KLD foreslår endringer i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst som innebærer at fastmontert kunstig lys ved åtejakt på jerv og elektronisk overvåkning av jervebås blir permanente virkemidler i rovviltforvaltningen. Dette begrunnes med effektivisering av  lisensfellingen av jerv, og reduksjon av tap av beitedyr i utmark.

 

NORSKOG støtter forslaget om at bruk av fastmontert kunstig lys ved åtejakt på jerv, og elektronisk overvåkning av jervebås tillates på permanent basis.