Frp vil at skog skal inngå i det norske klimaregnskapet

av Arne Rørå

Norge var et av de første landene som forsterket sine klimamål under Parisavtalen og forpliktet seg til å redusere klimautslippene med 50 og opp mot 55% innen 2030 målt i forhold til nivået i 1990. Regner man inn CO2-opptaket fra skog så ville det ifølge regjeringens beregninger holdt å kutte 25 prosent av norske utslipp de neste 10 årene. Men, Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier regjeringen har gjort «et politisk valg» ved å holde det fulle CO2-opptaket i norsk skog unna det overordnede norske klimamålet. Dale og Frp mener at vi ved å trekke skog inn i klimaregnskapet både får godtgjort det arbeidet som har blitt lagt ned i norske skoger i flere ti-år og at vi samtidig unngår å plage norske industribedrifter med høyere skatter og avgifter. Frp vektlegger at norsk industri ikke må få dårligere konkurransevilkår enn europeiske konkurrenter. Det kan nok virke som Frp ser på det å trekke inn skog i klimaregnskapet som en lettvint vei til målet om utslippskutt.

Rotevatn mener at siden Norge har tjent seg søkkrike på olje så må vi også være et av de landene som kutter utslipp mest og vår rikdom gir oss best forutsetninger for å lykkes. I et intervju med NRK sier Rotevatn at han vil at Norge skal være først inn i det grønne skiftet ikke sist ut av oljealderen. Det er ikke vanskelig å være enig med Rotevatn i den retorikken, men trenger det å bety at skog ikke skal regnes inn?

NORSKOG støtter Frp sitt krav om at effekten av skog må regnes inn i klimamålet. Vi mener imidlertid ikke at skogen skal regnes inn for å få en lettvint vei til målet, men for å vise vårt samlede bidrag. Dette må gjøres slik at både karbonbinding i skog og effekten av utslippsreduksjon som følge av at det fornybare råstoffet fra skog erstatter bruk av ikke fornybare ressurser. Nå blir jo ikke klimaet bedre av at vi regner på en annen måte, men det er et spørsmål om ambisjonsnivå ikke om metodikk. At vi har god råd og svart samvittighet i Norge er ikke noe argument for å lage andre beregningsregler enn EU. NORSKOG mener tvert imot at vi nettopp derfor må vise verden hva vi samlet sett bidrar med i klimasammenheng. Synes regjeringen at dette ikke er tilstrekkelig så er det bedre å øke ambisjonsnivået enn å fortie hva vi faktisk bidrar med.

Det er også viktig  å regne inn skogens samlede bidrag i klimasammenheng for å få en stimulans til å videreutvikle næringens bidrag til det grønne skiftet. Det er potensial for økt karbonbinding ved nyplanting av skog. Regnes skogen inn i klimaregnskapet, slik som i EU, skapes en drivkraft for å utløse dette potensialet.

Bioøkonomi innebærer at produksjonen baseres på fornybare ressurser og i praksis må produksjon og foredling av fossilt karbon erstattes med bærekraftig produksjon og foredling av fornybart karbon. Det betyr at det grønne skiftet krever produksjon av fornybare råvarer som skog. Da må vi juble for og stimulere skogproduksjonen, ikke forbigå den i stillhet. Verdikjeden skog har et stort potensial innen bioøkonomien, men det er behov for storstilt satsing på utvikling av ny treforedlingsindustri. Løftes verdikjedens samlede klimabidrag frem så styrkes nytten av og viljen til å utforme en helhetlig nærings- og industripolitikk som skaper vekst i verdikjeden skog.  Norsk klimapolitikk kan målrettes slik at den både reduserer utslipp og skaper ny fremtidsrettet industri. Ambisjonsnivået for skogen bør være at industrikapasiteten økes til å kunne foredle hele den årlige avvirkningen og den bør økes til 15-16 millioner kubikkmeter pr år. Verdikjeden skog er en av få næringer som bidrar til sysselsetting og verdiskaping i Distrikts-Norge. Det er i dette perspektivet at Frp sitt forslag er svært godt.