Fastsetting av kvote og område for lisensfelling av ulv i 2018-2019

«Denne innstillingen er helt uakseptabel. Den vil ikke bringe ulvebestanden ned på det nivået som Stortinget har satt og dermed vil dette føre til at konflikten eskalerer», sier Arne Rørå.

Nå er det viktig at rovviltnemdene fatter vedtak i tråd med de føringer stortinget har lagt.

De bestandsdata man har er minimumstall. Lisensjakten i vinter bekreftet at det var flere dyr enn bestandstallene viste. Derfor mener NORSKOG at rovviltnemndene bør legge seg på stortingets nedre grense for bestandsstørrelse.

Arne Rørå, adm.dir. NORSKOG

1 Bakgrunn
Det ble under behandlingen av St.meld. nr. 21 (2015-2016) i Stortinget vedtatt at
bestandsmålsettingen for ulv skal være 4-6 årlige ynglinger. Av disse skal 3 ha skjedd i revir som i sin
helhet ligger i Norge. Ynglinger utenfor ulvesona skal medregnes. Der en del av reviret ligger i
Sverige, skal en yngling medregnes med en faktor på 0,5.
Gjennom forskrift om forvaltning av rovvilt, fastsatt ved Kgl. res. den 18.3.2005, er de regionale
rovviltnemndene gitt myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling etter forskriftens § 10 når
bestandene ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for hver enkelt art i regionene.

2 Politiske føringer
Stortinget behandlet i juni 2016 Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur. Det ble blant annet fattet
følgende vedtak som angår rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling av ulv:
• Område 2, 3 og 7 i dagens ulvesone skal tas ut, for øvrig skal ulvesona videreføres som i
dag.
• Bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4–6 ynglinger per år, hvorav 3 skal være
helnorske ynglinger, også ynglinger utenfor ulvesona teller med. Ynglinger i grenserevir
skal telle med på en faktor på 0,5.
• I tillegg er prinsippet om geografisk differensiert forvaltning (soneforvaltning) videreført.
Videre er prinsippene i rovviltforlikene av 2004 og 2011 lagt til grunn for den videre forvaltning av ulv
i norsk natur. Dette innebærer at forvaltningen av ulv skal skje innenfor rammene av internasjonale
forpliktelser etter Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Flertallet i Energi- og miljøkomiteen
har påpekt at en tydelig soneforvaltning (geografisk differensiert forvaltning) er i samsvar med
føringene i rovviltforlikene av 2004 og 2011.
For lisensfelling av ulv er hovedregelen at det ikke fastsettes kvote innenfor ulvesona dersom ikke
bestandsmålet er nådd.
Det er i dag en målsetting at ulvebestanden skal forvaltes slik at den ligger så nær det nasjonalt
fastsatte bestandsmålet som mulig. Samtidig skal ulv forvaltes innenfor rammene av
Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven, som blant annet oppstiller som vilkår at felling kun kan
tillates når det er skademotivert eller skal forebygge annen alvorlig skade på eiendom.

Les hele saken her: