BakgrunnEU skal redusere sine klimagassutslipp med 55 prosent i 2030, sammenlignet med 1990. For å få til dette må opptaket av karbon i jord- og skog økes. Kommisjonen foreslår i sitt reviderte LULUCF-regelverk å regne jordbruket og skogbruket som en sektor fra 2030, og har som mål at denne sektoren skal være klimanøytral innen 2035.
Det vil i praksis bety at skogbruket må kompensere for utslippet fra jordbruket, noe NORSKOG er skeptisk til. Vi frykter at jordbruket ikke vil få tilstrekkelig med intensiver til å redusere sitt utslipp, og at dette vil gå negativt utover skogbruket. EU benytter seg av svært korte tidshorisonter, som ikke er passende for en så langsiktig næring som skogbruket. Dersom skogbruket skal øke karbonbindingen over en femårshorisont, må uttaket reduseres. Dette er dårlig for grønne næringer som er avhengig av råstoff fra skogen, og for den mer langsiktige karbonbindingen.
Skal få betalt for klimatiltak
Kommisjonen har planer å om etablere en ekspertgruppe, og skal drøfte tiltak for å redusere klimagassutslippet i sektoren, og øke opptaket i jord og skog på senere landbruksministermøter i 2022. De planlegger også å etablere ordninger der jord- og skogbrukere får betalt dersom de iverksetter disse klimatiltakene. For å sikre at dette blir gjennomført på en ordentlig måte, skal de etablere et sertifiseringssystem knyttet klimagassutslipp og karbonbinding i jord- og skogsektoren.
NORSKOG er glade for at EU ønsker å belønne karbonbindingen som finner sted i skogen økonomisk. Men vi mener det er viktig at en ikke glemmer at hovedformålet med skogbruk å produsere tømmer. Et passiv skogbruk er ikke løsningen på klimakrise. EU kan ikke overse substisjonseffekten av å ta i bruk trebaserte produkter og bioenergi.
Videre er det viktig at et eventuelt serifiseringssystemet bygger på de sertifiseringssystemene vi allerede har tatt i bruk, og som har dyp forankring i skognæringen fra før av. EU har foreslått å innføre sertifiseringssystemer for skog også i Skogstrategien, og det tekniske regelverket i EUs taksonomien for bærekraft kan minne om sertifiseringssystemene vi allerede har i bruk. Om EU ikke samkjører de ulike systemene risikerer vi å bli fanget opp i et så omfattende byråkrati, at skogeiere velger å avstå fra å avvirke.
Les mer her.
