NORSKOGs innspill til KLD om økosystemet våtmark
5. februar 2021
Kontoutskrift skogfond for 2020 produseres på nytt
10. februar 2021

Regjeringen legger frem forslag om å fastsette kapitaliseringsrenten ved forskrift

 

av Yngve Holth

 

Alle som arbeider med verdsetting av fremtidige kontantstrømmer, vet at renten er en kritisk faktor. Jo høyere rente, jo lavere blir nåverdien. Når verdsetting har vært overlatt til domstolene, har renten derfor vært en parameter som domstolene har fastsatt.

 

Domstolene har hatt et merkelig forhold til renten. Rent prinsipielt skiller ikke fastsetting av fremtidig rente seg fra andre parametere. Det å spå over forhold som skal inntreffe i fremtiden, er i seg selv vanskelig. I personskadesaker skal man forsøke å «spå» hvilken arbeidskarriere den skadelidte ville ha hatt uten skaden og hvilket lønnsnivå vedkommende ville ha hatt. I skogbruket skal vi forsøke å vurdere hvordan skogen vil vokse i fremtiden og hva som vil være priser og kostnader i mange tiår fremover. Renten man skal finne frem til, er den avkastningen man kan forvente å få i fremtiden.

 

Rettssystemet har merkelig nok slitt ekstra mye med dette. Høyesterett har kommet til at renten er et spørsmål som bare de kan ta stilling til. Ting- og lagmannsrettene kan vurdere alle andre tallstørrelser, mens renten har de ment at kun landets øverste dommere kan vurdere. Dette er i seg selv pussig og vanskelig å forene med økonomisk teori.

 

Men også i de konkrete rentefastsettelsene har Høyesterett slitt. Særlig virker nok begrepet realrente å ha vært vanskelig å plassere. Realrente er jo en rentestørrelse som ikke er like direkte observerbar som nominell bankrente.

 

I personskadesaker har dette blitt ekstra tydelig. Mens man etter hvert har nådd en erkjennelse av at Oljefondet ikke vil kunne oppnå en realavkastning på mer enn 3 % fremover, har personer som har mottatt erstatning for trafikkskader eller liknende vært «pålagt» å skaffe seg 4 % realrente på sine investeringer. Mannen eller kvinnen «i gata» er derfor forutsatt å oppnå bedre avkastning enn verdens ledende finansfolk.

 

Selv om fastsetting av rente teoretisk sett burde vært lagt til domstolene og fått nøyaktig samme rettslige behandling som andre beregningsparametere, må man erkjenne at domstolene ikke har maktet å finne en god løsning på dette spørsmålet.

 

Selv om personskadesaker ikke akkurat ligger innenfor NORSKOGs arbeidsområde, valgte vi likevel å sende en høringsuttalelse da Justisdepartementet forslo å gi hjemmel for å kunne utstede forskrift om fastsettelse av renten i personskadesaker i 2019.

 

Som man vil huske, kom det mange saker i media mot slutten av 2020 der konsekvensen av en for høy rente i personskadesaker ble belyst. Når realrenten på innskuddskonti for tiden er negativ, blir spranget opp til de forutsatte 4 % nokså langt og skadde personer vil ikke kunne påregne å opprettholde den levestandarden som domstolene forutsatte.

 

Regjeringen har nå fremmet saken om endring av skadeserstatningsloven for å gi hjemmel for å utstede forskrift. Det er gledelig at regjeringen foreslår den samme løsningen som NORSKOG og mange andre høringsinstanser har tatt til orde for: Det blir nå henvist direkte til begrepet realrente i lovteksten.

 

En evt. endring av loven vil selvsagt ikke ha noen direkte virkning på verdsetting i andre sakstyper. Men vi vil tro at oppryddingen i selve rentebegrepet vil være viktig også for domstolenes behandling av rentene.

 

Lovforslaget finner du her

 

NORSKOGs høringsuttalelse: Høringsuttalelse NORSKOG forslag om hjemmel for forskrift om kapitaliseringsrente