Dette mener NORSKOG om utsetting av utenlandske treslag

Generelt om forskriftsforslaget

Regulert bruk av utenlandske treslag i norsk skogbruk er positivt og viktig, og derfor er NORSKOG positive til det fremlagte endringsforslaget. Forenklingen vedrørende utenlandske treslag til juletreproduksjon og pyntegrønt er en viktig tilleggsavklaring som tar bort unødvendig byråkrati, spesielt sett opp mot at forskriftens praktisering etter vårt syn har vært foretatt for strengt og for vilkårlig hensatt til veiing av hensyn.

 

Vurderingskriteriet «vesentlig uheldig følger for det biologiske mangfoldet» har aldri vært tolket slik «vesentlig» benyttes i juridisk sammenheng – med en høy terskel for å konkludere med at noe er «vesentlig».

 

Det er også rimelig å forvente at skogeier skal utvise en form for kontroll med tiltaket for å unngå unødvendig spredning. Kontrollen må imidlertid være lovlig gjennomførbar.

Det forutsettes ellers at forskriften ikke har tilbakevirkende kraft på allerede plantede og etablerte plantefelt med utenlandske treslag.

 

Spesifikt om forskriftsforslaget

 

Overskriften
Det er antakeligvis en inkurie, men benevnelse bør være gjennomgående. Slik forskriften står nå, benevnes treslag som «utenlandske» noen steder og «fremmede» andre steder.

 
§1.
Formålet går fra å «hindre» til å «regulere». Dette mener vi er positivt. Dette bør resultere i en oppmykning av praksis, med høyere andel godkjente søknader som resultat så fremt skogeier utøver de plikter forskriften oppstiller.

 
§ 5.
Ved den skjønnsmessige vurderingen av om tillatelse skal gis, skal myndigheten etter forskriften veie fordelene ved utsettingen, blant annet for samfunn, skognæring og klima, opp mot risikoen for skader på det biologiske mangfoldet.

 

NORSKOG finner at denne presiseringen er viktig. Det er riktignok regulert i Naturmangfoldloven § 14 at «Tiltak etter loven her skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser.», men presiseringen her gir større vekt til samfunn generelt, skognæringen isolert, og klima som en viktig faktor.

 

I den forbindelse minner vi om at Hurdalsplattformen nevner skog som viktig klimatiltak og at det ikke er noen tvil om at enkelte fremmede treslag på rett sted produserer mer trevirke og er bedre karbonfangere for klimaet enn stedegne alternativer.

 

I tillegg er det viktig å presisere at ikke all utsetting av utenlandske treslag fører til skader på det biologiske mangfoldet. Det kan også bidra positivt til økt biologisk mangfold, gjennom både primærog sekundæreffekter (Bernt-Håvard Øyen og Per Holm Nygaard, 2020.)

 

NORSKOG legger merke til at det er inntatt ordet «skjønnsmessig» ved vurdering av om tillatelse skal gis. Vi kan ikke se at dette ordet gir noe annet enn usikkerhet knyttet til omfanget av forvaltningens frie skjønn og foreslår at «skjønnsmessig» tas ut.

 

Vi antar at ordet «skjønnsmessig» ikke fører til bortfall av klageadgang, men at klageadgang i tråd med forvaltningslovens regler må gis i egen paragraf.

 
I § 5, siste ledd fremgår det at «Tillatelsen skal fastsette en ansvarssone der skogeier har ansvaret for kontroll og fjerning av spredning, normalt et belte på 100 meter fra bestandskanten.»

 

Søker kan selvsagt ikke pålegges tiltak som griper inn i annen manns eiendomsrett. Man kan beholde en regel om 100 meter fra bestandskant for tilfeller hvor det er mulig å oppnå på søkers egen eiendom. Ansvar ellers må begrenses til tiltak søkeren lovlig kan gjøre på egen eiendom.

 
§6.
Vi lurer på om vilkårene her er kumulative eller alternative? Det savnes ordet «og» eller «eller» for å tydeliggjøre dette.

 

Les forslaget her.