Good Marriage Suggestions – Steps to create Your Matrimony Last
12. februar 2022
SNO skal ta ut resten av ulvekvota innen første mars
16. februar 2022

Det grønne skiftet og innføring av priskontroll er en dårlig kombinasjon

Den gjennomsnittlige skogeiendommen i Norge er på ca. 500 dekar. Dette gir grunnlag for en årsinntekt på om lag 30.000 kroner. Konsekvensen er at skogen har marginal betydning for eierens økonomi og risikoen er til stede for at ressursen ikke forvaltes optimalt for verken eier eller storsamfunn.

Kronikken ble først publisert i Nationen.

 

Skogen er tiltenkt en helt sentral rolle i det grønne skiftet. I tillegg til å kunne forsyne nye verdikjeder med råstoff, så tar skogen opp en CO2 -mengde som tilsvarer rundt halvparten av Norges årlige utslipp av klimagasser. En god skogpolitikk vil kunne øke potensialet for skogen både som råvarebank og karbonlager ytterligere. I verdikjedene som starter i skogen så utgjør selve råvareverdien bare rundt 10 % av den samlede verdiskapingen. Skogen betyr langt mer for samfunnet enn den gjør for skogeieren selv. Vi registrerer at det argumenteres for at skogen i Norge skal være for alle og at prisen må reguleres slik at folk flest kan kjøpe skog. Verdikjeden skog er viktig for Norge, og den er til stede over hele landet ikke minst i næringssvake områder. De skogpolitiske målene bør ikke være sosialpolitiske, men ha som mål å styrke aktiv skogforvaltning som sikrer økt skogproduksjon, råvarer til norsk industri og det grønne skiftet.

 

De som lever av skogeiendommen må nødvendigvis hogge og stelle skogen for å ha inntekt. Den gjennomsnittlige skogeiendommen i Norge er på ca. 500 dekar. Dette gir grunnlag for en årsinntekt på om lag 30.000 kroner. Konsekvensen er at skogen har marginal betydning for eierens økonomi og risikoen er til stede for at ressursen ikke forvaltes optimalt for verken eier eller storsamfunn. Skogforskningen har vist at avvirkning og investering i eiendommen pr dekar øker med eiendommens størrelse. Av landets ca. 125 000 skogeiendommer er det bare rundt 250 som er av en størrelse som gir rom for en normal inntekt for en heltidsutøver i næringen. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, må råvareflyten nettopp være stor og stabil. Denne målsettingen er ikke forenlig med en massiv overvekt av små eiendommer hvor mange drives tilfeldig eller ikke i det hele tatt.  Vi mener ikke at all skog skal eies av noen få eiere, men ser samtidig et stort problem ved et system som har det motsatte som bortimot overordnet hensikt.

 

Derfor er det bekymringsfullt at dagens Regjering i Hurdalsplattformen har varslet at de vil gjeninnføre en priskontroll på salg av rene skogeiendommer. Priskontroll har aldri vært en stimulans for økt kjøp og salg, og er feil medisin for å endre eiendomsstrukturen i riktig retning.

 

Priskontrollen ble opphevet i 2017, og ved første øyekast kan effekten synes å ha vært begrenset.  Gjennomsnittlig eierperiode for en skogeiendom er sannsynligvis ca. 30 år, og beslutning om salg innen eller ut av familien oppstår som oftest ved generasjonsskifter. Vi kan derfor ikke forvente raske endringer i eiendomsstrukturen, politikken må få tid til å virke.

 

Vårt inntrykk er i tillegg at praktiseringen av delingsregelen hindrer mindre skogeiendommer fra å skifte eier til tross for at vi ikke har hatt priskontroll de siste årene. Dagens regel om regulering av deling av landbrukseiendom ble innført allerede i 1955, og hadde som formål å stoppe utviklingen av den stadige oppdelingen av eiendommer. Myndighetene erkjente at fremtidens landbruk hadde behov for rasjonelle enheter, og at det ikke var forenlig med at familier fordelte eiendommen på barna. Delingsregelen har i stor grad vært en suksess, men samtidig ser vi i dag at den hindrer en ønsket utvikling for å få et mer rasjonelt skogbruk. For at noen skal bli større, må noen andre bli mindre. Delingsbestemmelsene bør endres slik at det blir enklere å skille fra skog og selge dette som tilleggsareal til de som vil satse på skog som næring. Tilsvarende kan man også se for seg for dyrket mark. For en bonde kan det å selge skogen til en nabo bidra til å finansiere satsing i jordbruk eller husdyrnæring.

 

Konsekvensen kan bli at vi må akseptere at en del av de 30.000 tomme gårdsbrukene vi har i dag blir fritidseiendommer uten jord og skog. Men da får vi kanskje lys i vinduene deler av året og samtidig mer aktiv drift av jord og skog.  

 

Fremskritt skjer sjelden eller aldri ved å «fryse» en gitt tilstand. Vi oppfordrer derfor dagens Regjering til å droppe gjeninnføring av priskontrollen samtidig som delingsbestemmelsene tilpasses dagens situasjon. Vi ønsker alle økt aktivitet på landsbygda og et skogbruk som i stadig større grad bidrar positivt til det grønne skiftet.