Hva berører skogbruket i statsbudsjettet 2016?
19. oktober 2015
Skatt for utvikling
21. oktober 2015

NORSKOGs innspill til Finanskomiteen

Hele høringen kan du se på stortingets hjemmesider

NORSKOG er fornøyd med at Regjeringen viderefører satsingen på skogsbilveier. Et tilstrekkelig skogsveinett av bra standard er avgjørende både for å få tømmeret effektivt ut av skogen og for å redusere kostnader ved investeringer i fremtidsskogen. Veiene gjør dessuten at skogbruket kan drives skånsomt, fordi man unngår tung transport i terrenget. Videre vil NORSKOG fremheve at Regjeringen gjennom budsjettet viser et ønske om å ta potensialet i landets skoger i bruk, både for verdiskaping og klimaarbeid. Satsingen på planter, planteforedling og skogsgjødsling er en erkjennelse av skogbrukets muligheter i klimasammenheng.

Gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendom
Vi er svært glade for at gevinstbeskatningen ved salg ut av familien nå er foreslått redusert til kapitalskatt, som beskrevet i Regjeringserklæringen. Dette er helt nødvendig for å påskynde salg av landbrukseiendommer. Dette leder over tid til en rasjonalisering av eiendomsstrukturen som er helt nødvendig for å øke effektiviteten i råvareproduksjonen. NORSKOG forstår logikken bak at samme skattesats er foreslått for gevinst ved salg innad i familie, slik at det ikke lenger finnes skattemotivasjon for å utsette et salg urimelig lenge i påvente av et familiemedlem. Vi vil imidlertid understreke at dette medfører økt skattebelastning for landbruket som helhet, men da for jordbruket i langt større grad enn for skogbruket. Årsaken er at skogbruket i motsetning til jordbruket har få eller ingen avskrivbare aktiva.

Dette viser med tydelighet at landbruksbegrepet omfatter to helt ulike næringer, og underbygger behovet for å skille mellom jord og skog også i andre politiske saker. For skogbrukets del vil likestilt kapitalskatt på gevinst åpenbart bidra til å få flere eiendommer ut i markedet, og er et naturlig grep for å utvikle skogbrukets rolle i bioøkonomien. Hvis det er ønskelig kan man naturligvis ved familieoverdragelser spare skatt ved å selge med liten eller ingen gevinst. Ulempen ved dette er at ny eier får et lavere skjermingsgrunnlag enn ved dagens 75%-regel. Dette gir en uheldig skatteøkning for ny eier i forhold til dagens ordning.

NORSKOG har ønsket et skatteamnesti i 3-5 år, der gevinst ved salg av landbrukseiendom er fritatt for skatt, uavhengig av om salget skjer til familie eller ikke. Midlertidige ordninger gir erfaringsmessig sterk effekt, og situasjonen i markedet for landbrukseiendom tilsier at det må tas i bruk kraftige virkemidler. Vi ber derfor om at dette vurderes på nytt som et alternativ.

Et ytterligere stimuli for å bedre eiendomsstrukturen ville være å fjerne dokumentavgiften når eiendommer selges som tilleggsareal til en kjøper som har landbrukseiendom fra før. Dette tiltaket styrker kjøpekraften til etablerte næringsutøvere og bidrar til at det skapes større enheter fremfor et vanlig eierskifte.

Videre finner vi det uheldig at de foreslåtte endringer bare gjelder enkeltpersonsforetak. I landbruket finnes det mange sameier, noe som av flere grunner er en usunn eierform. Sameier er en organisering som er investeringsdempende, siden den deleieren med dårligst økonomi vil være styrende for investeringene. Siden det ikke er foreslått å sette ned satsen for gevinstbeskatning for disse blir det ikke noe incitament for disse til å oppløse sameiene og få solgt til en enkeltstående eier. Dette er komplisert, men fullt mulig, og vi anmoder om at disse får samme reduksjon i skattesats.

Klargjøring av virksomhetsbegrepet i skog (Husbehovsskog)
I statsbudsjettet legger regjeringen opp til en stor endring i virksomhetsbegrepet i skog. Dette medfører at et betydelig antall skogeiendommer kommer utenfor virksomhetsbegrepet. Disse vil få kapitalskatt på sin inntekt og ikke være gjenstand for gjennomsnittsligning. Forslaget betyr store forenklinger både for de det gjelder og myndighetene. Vi velger å tro at dette er første skritt i retning av at all skoginntekt beskattes som kapitalinntekt slik Skog22 har anbefalt.
Formuesskatt på arbeidende kapital må fjernes 
Forslaget til reduksjon av formuesskatten er en utvikling i riktig retning. Forventningene til Statsbudsjettet var at formuesskatt på arbeidende kapital i helhet skulle fjernes, slik som man ba om en utredning på i fjor. Denne skatten gir svekket konkurranseevne overfor utlandet, og tapper bedriftene for kapital. For skogbruket utgjør formuesskatten en unormalt tung økonomisk belastning, siden vi snakker om en kapitalintensiv næring med lav avkastning. Selv om det ikke er en del av statsbudsjettet vil vi i den sammenheng allikevel nevne at Finansdepartementet gjennom Skattemeldingen varsler en dobling av beregningsgrunnlaget for formuesskatt av skog. Skulle noe slikt bli gjennomført vil denne skatten utgjøre en svært stor belastning for skogeieren.
Moms på jakt og fiske – fjern konkurransefordelen for statlige eiendommer 
Dagens regelverk gir fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter for FEFO, NJFF, bygdeallmenninger, statsallmenninger, og annen statlig grunn. I praksis gir dette en konkurransevridning på 25% til ulempe for private grunneiere, og avskjærer disse fra samme mulighet for utvikling av opplevelsesnæring innen jakt og fiske som staten per i dag har. Denne konkurranseulempen kan vanskelig begrunnes, og må fjernes. Dette kan gjennomføres umiddelbart ved at private også fritas for merverdiavgift på lik linje med de andre.

Fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved omorganiseringer med skattemessig kontinuitet
NORSKOG er fornøyd med dette forslaget da det vil bidra til å fjerne mange praktiske hinder for å få gjennomført nødvendige og fornuftige omorganiseringer. Slik dagens regelverk fungerer blir nødvendige omstillinger stoppet, eller unødvendige tilpasninger iverksatt. Dette forslaget vil bidra til en forenkling både for næringslivet og myndighetene.
Vi har mange sameier i skogbruket. Dette er i flere sammenhenger en lite utviklingsorientert eierform, ikke minst med tanke på satsing på den enkelte eiendom som krever opptak av lån for finansiering av tiltaket. Sameier er normalt registrert som ANS og vil ofte være tilbakeholdne både med opptak av lån og eksponering av risiko for eierne personlig. Konvertering til AS vil innebære både en forenkling i forhold til skatt og skatterapportering, mer hensiktsmessige ansvarsforhold for eierne og tydeligere lovverk for styring av virksomheten. Konvertering til AS blir ofte stoppet på grunn av dokumentavgiften. En fjerning av dokumentavgiften ved slik omdanning vil bidra til enklere konvertering til mer hensiktsmessige og utviklingsorienterte eierformer for dagens sameier i skogbruket.
Industri
Nedleggelsen av skogindustri i Norge er en stor trussel mot verdiskaping basert på råstoff fra skogen. Norge går glipp av foredlingsgevinster og risikerer å bli en marginal leverandør av råstoff til utenlandsk industri med tilhørende usikkerhet for avsetning. Det er behov for etablering av ny treforbrukende industri i Norge. Rammene for Investinor bør derfor endres for å stimulere til langsiktige investeringer i ny grønn virksomhet. Nye grønne produkter og bedrifter vil antakelig komme som knoppskyting fra etablerte bedrifter. Investinor bør også kunne investere i etablerte selskap for å fremme utvikling av nye produkter slik som f.eks. pilotanlegg.
Helhet
NORSKOG ser at mange av forslagene som er fremmet isolert sett kan virke logiske. Vi vil likevel minne om at det er helheten som til slutt er avgjørende. NORSKOG vil derfor understreke at riktige verktøy må kunne tas i bruk til ulike formål. Næringsnøytralitet i skattepolitikken kan være uforenlig med målsettingen om å stimulere til et grønt skifte. Dagens velferd er ikke utviklet med næringsnøytralitet som prinsipp, men av målrettet bruk av skatteverktøy for å stimulere til ønsket utvikling. Slik må det også være for utviklingen av en levende bioøkonomi i Norge.
Vi ser at regjeringen i budsjettet viser til at landbruket samlet sett gis en skattelettelse. NORSKOG gjør oppmerksom på at det vi ser av skattelette i hovedsak går til de som skal ut av næringen og til de som ikke lenger driver skogbruk som virksomhet. Samlet sett er det ikke ett skattelette for skogbruksnæringen.