Brev til statsministeren om regnereglene for skog i en ny klimaavtale
23. januar 2015
Skog22-rapporten overlevert Regjeringen
26. januar 2015

NORSKOG med løsning på «konsesjonsknuten»

På førstkommende mandag, den 26. januar, overrekker det regjeringsoppnevnte utvalget Skog22 sin rapport til Landbruks og Matminister Sylvi Listhaug. Rapporten beskriver hvordan verdikjeden som bygger på landets skogressurser kan utvikles betydelig i tiden fremover og bidra til sikre produksjon og sysselsetting i Norge. Tradisjonelt har denne verdikjeden hatt en meget sterk betydning for Norsk økonomi, og var ved årtusenskiftet like sterk som «fiskeri og havbruksnæringen». I ettertid har denne produksjonen vært synkende, men spås en potensielt sterk fremtid med økt klimafokus og et økende ressursbehov. I det vedlagte intervjuet med Gaute Nøkleholm (som selv har deltatt i arbeidet med Skog22) beskriver han utfordringene som Konsesjonsloven representerer i arbeidet for å reetablere en sterk norsk verdikjede basert på tømmer. Intervjuet vil være høyaktuelt på mandag da det vil være sterk oppmerksomhet på Skog22.

 

Skogen trenger løsninger

Regjeringens forslag om å avvikle konsesjonsloven har vært ute ut på en bred høring. Forslaget møter motbør blant mange høringsinstanser. – Loven består av mange ulike elementer som det kan argumenteres for isolert sett. For skogbruket som leverer råstoff til en hardt prøvet skogsindustri, er imidlertid innholdet i loven et problem som har betydning på nasjonaløkonomisk nivå, sier Gaute Nøkleholm, assisterende direktør i NORSKOG. Han frykter at loven kan velte mulighetene som presenteres for regjeringen på mandag.

 

Ulike motiver

Nøkleholm viser til utpregede hyttekommuner som ønsker å beholde konsesjonsloven begrunnet i behovet for boplikt for å sikre fast bosetting. – Jordbruksinteressene kjemper hardt mot å fjerne loven. Denne delen av landbruket har et jordbruksoppgjør og et tollvern som i et helhetsperspektiv gir en viss kompensasjon for de skrankene som konsesjonsloven setter for produktiviteten. I tillegg har jordbruket mulighet for tilpasninger gjennom bortleie, noe som er årsaken til at produksjonen generelt er stabil eller økende til tross for en synkende andel bønder, hevder Nøkleholm. Han mener derfor at loven kan fungere for den ene næringsgrenen men være ødeleggende for den andre. – Vår næring som opererer i et internasjonalt tøft marked kan ikke overleve over tid med en råvareforsyning som hemmes av en særnorsk lov som ikke fungerer, sier han.

 

Skogbruk forskjellig fra jordbruk

Skogbruket skiller seg fra jordbruket på vesentlige felter. Det er i beskjeden grad tilskudd til skogbruk og det er ikke tollvern. Samtidig er bortleie av skog i praksis umulig, siden skog drives i et hundreårsperspektiv. Tømmerstokken øker verdien minst ti ganger gjennom verdikjeden frem til kunden. – Et lovverk som hemmer utviklingen i råvareleddet gir dermed det største utslaget videre i verdikjeden, og rammer samfunnsviktig produksjon, sier Nøkleholm. Han legger til at verdikjeden er sterkt konkurranseutsatt og møter naboland i et kappløp om kundene som forutsetter like konkurransevilkår. – Det er ikke tilfellet i dag, og den norske konsesjonsloven er ett av våre handicap. I dette perspektivet skiller skogbrukets egenart og betydning seg vesentlig fra det øvrige landbruket i Norge og påvirkes negativt av konsesjonsloven, mener Nøkleholm.

 

SKOG22 legges frem på mandag

Mandag den 26. januar legger det regjeringsoppnevnte utvalget Skog22 frem sine anbefalinger for Landbruks- og Matminister Sylvi Listhaug. Nøkleholm sitter selv i utvalget og sier at gruppens estimater for potensiell verdiskaping i den trebaserte verdikjeden nok vil overraske mange. – Med den utviklingen vi ser i norsk økonomi er tiden overmoden for å bruke mulighetene landet har, og da er skogen i en særstilling, sier han. I dag eksporteres over 3 millioner kubikkmeter råstoff ut av landet. Tidligere var normalen en import til Norge på rundt 2,5 millioner kubikkmeter til norsk industri. – Denne trenden må vi snu for skape verdiene her i landet før produktene eksporteres, mener Nøkleholm. Han mener skogbrukets hovedoppgave er å sikre en råvareflyt som tiltrekker seg investeringer og at forholdet til konsesjonsloven er av stor betydning for å oppnå dette.

 

Tre juridiske hovedproblemer for skogen

Det er særlig prisregulering, boplikt, og eierform som er et problem for skogbruket. Prisreguleringen innebærer at staten kan gripe inn i prissettingen ved et eiendomssalg.

– Markedet tilpasser seg statens prisnivå og reduserer interessen for å legge skog ut for salg, og bidrar til at passive eiere holder på skogen. Det er langt på vei enighet i en samlet verdikjede om at dette er unødvendig hinder, sier Nøkleholm. Videre hevder han at boplikten fører til at aktive skogeiere som ønsker å bygge en drivverdig enhet for profesjonell utøvelse kan ilegges boplikt ved kjøp av skog i en annen kommune. – Dette svekker dramatisk mulighetene for å effektivisere eiendomsstrukturen for en fremtidig verdikjede, sier han bestemt. Det tredje konfliktpunktet i loven er kravet om personlig eierskap til skogeiendom. – Dette gir en betydelig skattemessig ulempe i forhold til aksjeselskap, og er årsaken til at NORSKOG ønsker åpning for eierskap i selskapsform for å heve investeringsevnen i næringen, sier Nøkleholm. Han mener NORSKOG har forslaget som kan løse denne floken.

 

NORSKOG sitt forslag

NORSKOG mener det er mulig å fjerne disse tre hindrene uten å oppheve konsesjonsloven. Dette ved å sette et skille mellom jord- og skogbrukseiendom ut fra en modell der andel dyrket jord av totalt produktivt eiendomsareal settes ved eksempelvis 10 %. En eiendom med både jord og skog, der jordbruksdelen er under 10 % av produktivt areal, skal etter NORSKOG modellen regnes som skogeiendom og unntas fra bestemmelsene om prisregulering og boplikt. – På denne måten tar man hensyn til utfordringene i de ulike næringene. Eiendommer blir kategorisert og underlagt justeringer som målretter bruken av konsesjonsloven mot formålet om samfunnsnytte. Skogeiendom med noen titalls dekar jord sorteres da som skogeiendom og gis mulighet for små tilpasninger som kan løse dagens utfordringer. Skogeiendommene bør da ikke underlegges konsesjonslovens priskontroll og boplikt, slik at passive eiere av skog lettere velger å selge skogen til aktive utøvere, mener Nøkleholm.

 

Forholdet til privat eierskap og skatt

Nøkleholm mener økt aktivitet i skogen avhenger av høyere netto inntekt fra skogen. Med mulighet for å la aksjeselskap eie skog så oppnår man en vesentlig lavere skatt, forutsatt at pengene brukes til investeringer. – Det er ikke eierformen men skattebetingelsene vi er opptatt av, sier Nøkleholm, og begrunner dette med at netto avkastning til skogeier er styrende for den samlede hogsten i Norge. Han mener derfor at konsesjonslovens krav om personlig eierskap er mer akseptabelt hvis det innføres flat beskatning på skoginntekt på samme nivå som kapital beskattes.