Kan naboen kreve at skogeieren fjerner trær?

 

Konflikter mellom naboer om hogging eller ikke hogging av trær krever at man tar stilling til forhold som nytte og ulemper. Dette er vurderinger som må gjøres konkret og det går derfor ikke an å komme med noen allmenngyldige råd. Det andre man også må huske på, er at de fleste rettsavgjørelser som omfatter hogst av trær, skjer i områder med boliger eller fritidsboliger der utsikt og affeksjonsverdi er fremtredende hensyn. Når vi skal se på forholdet mellom en skogeier og en nabo, vil ikke nødvendigvis avgjørelser fra tettbygde strøk være spesielt veiledende.

 

Må være til særlig ulempe

Når en skogeier blir møtt med et krav om å felle trær fordi en nabo skal få utsikt på verandaen eller sol på dyrket mark, må man tenke på at naboloven er ment for å styre sameksistensen mellom naboer. Loven tar ikke sikte på å skulle benyttes for å gjøre en eiendom større enn det den er. Dersom naboloven § 3 skal kunne brukes til å få felt trær, holder det ikke alene at trærne står i en viss avstand til hus, hage, tun eller dyrka mark. Trærne må også være til skade eller særlig ulempe for naboen og det må ikke være spesielt viktig for eieren å ha trærne stående der.

 

Kan ikke kreve å utvide eiendommen

I mange praktiske eksempler ser vi at man har bygget sin bolig eller fritidsbolig på en tomt som grenser inn mot skog. For en skogeier vil det alltid være viktig å ha trær stående. Det er liksom det som er hele forretningsideen for en skogeier. Dersom man kjøper seg 2 mål tomt og bygger en hytte der, må man ikke bli veldig overrasket over at trær som var 10 meter høye under byggingen blir 20 meter høye mange år senere. Vi mener derfor en skogeier som hovedregel bør kunne hevde at det er «nemnande om å gjera» for henne å ha trær stående. Dersom en hytteeier regelmessig kan kreve at skogeieren feller trær, vil konsekvensen av dette være at tomten på 2 mål effektivt kan bli vesentlig større. Det samme fenomenet vil ofte opptre der naboen har dyrket opp helt inntil skogkanten. Dersom man dyrker opp helt til grensen og deretter krever at naboen hogger et belte på sin side av grensen, vil i realiteten eiendommen bli større.

 

Høy terskel

Dersom man ikke når frem med spesialregelen (§ 3) kan naboen forsøke å nå frem etter de alminnelige reglene etter § 2. Men her er terskelen høyere og det skal nok enda mer til for en nabo å nå frem med denne fordi det jo er nokså påregnelig at det vokser opp skog på en skogeiendom. Men alle spørsmål må vurderes konkret. Det kan være at resultatet av vurderingen blir annerledes der det aldri har vært naturlige bartrær og det er plantet leskog enn om man er i skogstrøkene der det har vært drevet kommersielt skogbruk i hundrevis av år.

 

Gode løsninger mellom naboer

NORSKOGs generelle tilnærming til spørsmålet er at det som regel er viktig for en skogeier å dyrke trær. Det skal derfor mye til at en nabo kan kreve trær fjernet for å gi utsikt e.l. Når det er sagt, er selvsagt det generelle rådet at man forsøker å finne gode løsninger mellom naboer. Det finnes eksempler der naboen har kjøpt trær på rot, at naboen har leid et belte på skogeierens eiendom eller man har funnet andre praktiske løsninger. Salg av tilleggsareal kan også være aktuelt. Men da bør man sørge for å tinglyse en erklæring om at naboen må akseptere skog helt inntil grensen. En slik regel mener vi som nevnt at finnes allerede, men det kan redusere fremtidige konflikter mellom naboer.