2017-tall om skogbruket fra Landbruksdirektoratet

RESULTATER
Skogeierne solgte 10,615 mill. kubikkmeter (m3) tømmer til skogindustrien
i 2017. Det er ikke registrert høyere volum siden registreringene startet på
1920-tallet. Skogeiernes bruttoverdi av dette tømmeret var 3,715 mrd. kroner,
mens potensialet for verdiskapning ved videreforedling utgjør opp mot 45 mrd.
kroner. Prisene på sagtømmer har i 2017, med unntak av 2. kvartal, ligget høyere
enn for de tre foregående årene, og vi må tilbake til 2011 for å finne høyere
gjennomsnittspris.
Satsingen på effektiv infrastruktur i skogbruket gir resultater.
135 mill. kroner var satt av på statsbudsjettet for 2017 til skogsveier og driftstilskudd.
I 2017 ble det ferdigstilt 106 km nye skogsbilveier, som er en nedgang
på 16 km fra 2016. 394 km av de gamle skogsbilveiene ble oppgradert til
moderne standard. Dette var også en nedgang fra 2016 med 27 km, men likevel
høyere
enn det har ligget på i foregående år.
I alt seks nye tømmerkaier fikk tilsagn om midler i 2017. Disse var Fjaler tømmerkai,
Eigersund tømmerkai, Eydehavn tømmerkai, Saudasjøen tømmerkai, Granvin
tømmerkai og Andøya tømmerkai. Siden ordningen
med investeringstilskudd til
tømmerkaier startet opp, har 21 kaianlegg fått tilsagn
om støtte. 11 av disse er
ferdigstilt, hvorav fem, Eidsnes tømmerkai, Lenvik havn, Søndenåneset tømmerkai,
Eikefjord tømmerkai samt Surnadal tømmerkai,
i løpet av 2017.
Tilplantet areal i 2017 var ca. 214 000 dekar, noe som var en økning på ca. 25
000
dekar fra 2016. Dette henger sammen med avvirkningsnivået de senere årene.
Tettere oppfølging av foryngelsesplikten fra kommunene har også vært en viktig
faktor for å opprettholde nivået.
Skogfondsordningens skal sikre at skogeierne gjør nødvendige skogkulturtiltak
etter hogst, investere i skogsveier og skogbruksplaner. Skattefordelen gjør
ordningen
økonomisk gunstig for skogeieren. Kjøper skal trekke ti prosent skogfond
så fremt ikke skogeieren velger en annen sats som kan være i intervallet
4 og 40 prosent. I 2017 satte skogeierne av i snitt 14,4 prosent til skogfond, noe
som tyder på at mange skogeiere har en målsetning om å utnytte ordningen.
I 2017 finansierte skogeiere investeringer med 395 mill. kroner i skogfond, mens
det ble satt av 528 mill. kroner. Sammenliknet med 2016 økte uttaket i 2017
med 14 mill. kroner, mens det ble satt av 47 mill. kroner mer. Mange skogeiere
avvirker
ikke hvert år og det går derfor normalt noen år fra skogfondsmidlene
avsettes ved hogst, og fram til de benyttes til planting og ungskogpleie. Økt
avvirkning over flere år er med på å øke den samlede skogfondbeholdningen.
Samtidig er det en utfordring å få alle skogeiere til å benytte ordningen effektivt.
For å binde mer CO2 i skog, er det innført klimatilskudd til gjødsling og tettere
planting. I 2017 utbetalte vi 12,5 mill. kroner til gjødsling av 90 100 dekar, mens
det ble utbetalt 16,8 mill. kroner til tettere planting. Det resulterte i at 124
700 dekar ble plantet tettere. Tallene for 2016 var henholdsvis 11 mill. kroner
utbetalt
og 82 200 daa og 16 mill. kroner utbetalt og 97 000 dekar. Til klimaplanting
i de tre pilotfylkene Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland ble det gitt
klimatilskudd på 16,2 mill. kroner til 139 plantefelt, hvorav 126 var nye i 2017.

I 2017 ble det utbetalt om lag 19,5 mill. kroner i tilskudd til skogbruksplanlegging
med miljø-registrering. Dette er en reduksjon på 5 mill. kroner fra året før. Det
ble bevilget mer til dette formålet enn utbetalt i 2017, noe som vil komme til
utbetaling etter hvert som prosjektene blir ferdigstilt.

Hele rapporten kan leses her:

Landbruksdirektoratets årsrapport 2017