SV reverserer kuttet til frivillig skogvern
29. november 2022
NORTØMMER ansetter!
7. desember 2022

Nei, det er ikke nettoutslipp fra norsk skog!

Ved hjelp av fotosyntesen binder den norske skogen rundt 24 millioner tonn CO2 hvert år

Ved hjelp av fotosyntesen binder den norske skogen rundt 24 millioner tonn CO2 hvert år

Denne kronikken ble først publisert i Nationen.

Forfattere: Even Bergseng, Skogsjef NORSKOG og Ida Aarø, Rådgiver Norges Skogeierforbund

 

Opptak og utslipp i skog, og bokføringen av dette, er et komplekst tema. I en kronikk 17. november tegner fire miljøorganisasjoner et bilde av at den norske skogen lekker store mengder CO2. Når vi vet at skogen vår vokser og blir større for hvert år, er det feil å konkludere slik.

 

Ved hjelp av fotosyntesen binder den norske skogen rundt 24 millioner tonn CO2 hvert år. Noe som tilsvarer omtrent halvparten av de årlige klimagassutslippene her i landet. De siste 100 årene har tilveksten vært høyere enn hogsten, og det er altså ikke et utslipp, men et stort netto opptak av CO2 i norsk skog.

 

Når organisasjonene likevel peker på et utslipp fra skog- og arealbrukssektoren, snakker de om hvordan dette bokføres i klimaregnskapet. Bokføring og faktisk opptak er ikke det samme, og det er her det begynner å bli komplisert.

 

EUs klimaregelverk for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF), som Norge har sagt de skal følge, har nemlig laget et bokføringsregelverk der faktisk opptak i skog skal sammenlignes med en referansebane som skal speile «ambisjonene» for opptak i sektoren.

 

Referansebanen er blant annet basert på historisk opptak i referanseårene 2000-2009, som var den perioden der den norske skogen vokste mest og dermed også bandt mest CO2. Norge har en krevende referansebane å forholde seg til.

 

Skogovervåkingen viser at opptaket i norsk skog ikke er like høyt som i referansebanen. Differansen er beregnet til 6,7 millioner tonn CO2 per år mellom 2021–2025. Denne differansen må bokføres som et utslipp. På tross av at vi har et faktisk netto opptak i skog.

 

Hvorfor er differansen så stor? En stor del, tre millioner tonn, skyldes avskoging, altså nedbygging av skog. Vi deler bekymringen over at Norge stadig tar karbonrike arealer ut av produksjon. Dette forringer naturens muligheter til å binde og lagre karbon over tid.

 

Det bokføres også et utslipp fra den forvaltede skogen, fordi skogen ikke legger på seg like mye som den gjorde i toppårene på starten av 2000-tallet. Forskerne peker på ulike årsaker til dette. Økt andel gammel skog er en av dem. Eldre skog vokser saktere enn yngre skog, og tar dermed opp mindre CO2.

 

Hogsten har økt noe (som jo er en naturlig konsekvens av økende andel hogstmoden skog). Tørkesommeren 2018 og påfølgende skogdød pekes også på som en mulig årsak. Men hvor stor andel som kan tilskrives hva, er forskerne ennå ikke sikre på.

 

Hva kan vi gjøre for å unngå «utslippet» fra skog- og arealbrukssektoren? Redusert avskoging er et åpenbart klokt tiltak. Det er imidlertid umulig å unngå avskoging helt. Områder som av tungtveiende, samfunnsmessige årsaker må nedbygges, bør kompenseres gjennom å plante skog andre steder for å opprettholde skogarealet over tid.

 

Nyplantede arealer vil imidlertid gi opptak av betydning først flere tiår frem i tid. Skogen vokser sakte, slik er det bare.

 

Et fleralderskogbruk kan være fordelaktig for friluftslivet og deler av artsmangfoldet i skogen, men vil ikke bidra til å øke opptaket i skogen. Det er grunn til å minne om at omleggingen til bestandsskogbruk med flatehogst og massiv skogplanting etter andre verdenskrig er grunnen til det høye opptaket i skogen i dag.

 

Forskningen på fleralderskogbruk i Norge viser at produksjonen per arealenhet generelt er lavere i slik skog. Der forholdene ligger til rette for det, er det likevel mulig å oppnå samme produksjon som ved bestandsskogbruk. Skogbruket jobber for å øke bruken av lukkede hogstformer, men det er et begrenset areal som er tilpasset fleraldreskogbruk i dag.

 

Tilbakeføring av bestandsskog til fleralderskogbruk krever en lang omleggingsfase, hvor vi blir nødt til å redusere produksjonen over lengre tid for å oppnå en skogstruktur som er egnet for slike hogstformer. Redusert produksjon vil naturlig nok føre til lavere CO2-binding.

 

Vi må uansett godta at den norske skogen binder mindre CO2 i en periode fremover. Det er imidlertid mulig å snu den negative trenden og øke opptaket igjen på sikt. For å få til dette må Norge investere mer i skogressursen.

 

Klimakur 2030 og Klimaplan 2021–2030 er tydelig på hva som må til: skogplanteforedling, tettere planting med riktig treslag, ungskogpleie, gjødsling, riktig hogsttidspunkt og råtebekjempelse er tiltak som samlet sett kan bidra til å øke opptaket med 6,5-8 millioner tonn mot slutten av århundret.

 

Planter vi skog på nye arealer kan vi øke det enda mer. Men vi er nødt til å komme i gang nå. Skogbruk er et langsiktig prosjekt!