Fiborgtangen kan bli delt opp
26. august 2019
Sågverken i Dalarna täljer guld – hans bolag gjorde en vinst på 111 miljoner: «Ett bra år»
26. august 2019

Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til landbruks- og matministeren

Begrunnelse

Den nye rapporten fra FNs Naturpanel IPBES er tydelig på at arealendringer er hovedtrusselen mot verdens arter. I Norge lever de fleste utrydningstrua artene i skog og de sliter i mangel på gammel skog med gamle og døde trær. Derfor er det særlig viktig å få kartlagt hvor den gamle skogen finnes, slik at den kan forvaltes på riktig måte. I Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i Vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring står det på side 40-41 at «Regjeringen vil kartlegge hvor den eldste skogen finnes, for å sikre god forvaltning av denne. Departementet vil derfor gi i oppdrag til Landbruksdirektoratet og NIBIO å utvikle en kostnadseffektiv og presis metodikk for mer fullstendig kartlegging av den eldste skogen. Miljødirektoratet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) skal også trekkes inn i arbeidet. Stortinget vedtok, ved behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet, økt vern av skog, og i den sammenheng er det viktig å ha best mulig kunnskap om hvor den eldste skogen er. Også for skog som ikke skal vernes er det viktig å ha god kunnskap om hvor den eldste skogen finnes, for å sikre god forvaltning av disse arealene.» Og i Stortingets behandling av meldinga, Innst. 162 S (2016-2017) ble det enstemmig vedtatt at: «K o m i t e e n er enig i at det er behov for å framskaffe bedre kunnskap om den eldste skogen i Norge, for å sikre god forvaltning av denne. K o m i t e e n forutsetter at registreringene og lokaliseringen av den eldste skogen baseres på best mulig kunnskap, med bruk av bl.a. Natur i Norge (NiN) og Landsskogtakseringen som kilde. Komiteen mener det er viktig for en kunnskapsbasert forvaltning av skog at all miljøinformasjon om skog er åpent tilgjengelig i offentlige databaser.»

Det har nå gått lang tid siden kartlegging av gammelskogen i Norge ble vedtatt og eneste resultat sålangt en gjennomført pilot i Oslo og Akershus.

Samtidig er det, så vidt jeg kjenner til, et parallelt prosjekt i regi av LMD/NIBIO på noe av det samme.

Det må i så fall være en åpenbar fordel at disse to prosjektene samarbeider om beste kartlegging.

Svar

Olaug V. Bollestad: Svaret er ennå ikke tilgjengelig