DelEmneord til denne artikkelen
Det tok fire måneder å finne ut hvem som bød mest. Eller, det gjorde jo ikke det. Siste og varigste del av salget av Norske Skog har vært en saus av skiftende forutsetninger, deriblant en stadig økende (ironisk nok) papirpris. De fem til ti interessentene som var med i siste runde, hadde ulike forutsetninger i utgangspunktet: Noen, som Oceanwood, bød på sin egen debitor. Andre, som Jens Ulltveit-Moe, gjorde det ikke.
Nå er selskap og kjøper enig om hva som er prisen for pulpen. De sikrede kreditorene får 69 prosent av gjelda si tilbake. Resten må de avskrive.
Dette er en fantastisk løsning, slutten for Norske Skogs finansielle utfordringer gjennom 5 år, sier konsernsjef Lars Sperre.
Han kunne tatt i mer. Norske Skogs internasjonale eventyr fra tilbake på 1990-tallet, som viste seg å være et luftslott bygget med blikket i bakspeilet, bragte gjelda opp i over 9 milliarder. Nå er den redusert til 1,3 milliarder.
Den tapende byder og investor Jens Ulltveit-Moe så på Norske Skog slik han ser det meste av det han driver med: Som en motor i det grønne skiftet. Norske Skog skulle bli bioenergikonsern. Oceanwood ser det annerledes: Trykte media skal fortsatt være hovedsatsingsområde «en god stund framover».
Markedet gir ham rett – i dag. Etterspørselen etter tremasse øker internasjonalt. Prisen på langfibret tremasse nærmer seg rekordhøye 1150 dollar tonnet, skriver Norskog-direktør Arne Rørå i en markedsanalyse. Da kan også Norske Skog betale bedre for tømmeret: Norsk massevirke har økt 30 prosent i pris i vinter. Likevel forventes Norske Skog å levere et første kvartal i godt overskudd.
Oceanwood kom inn i Norske Skog – eller rettere sagt, i gjelda til Norske Skog – i 2015. Nå skal fondet, med kontorer i London og på Malta, lage norsk papir for penga. Og penga, de kommer fra pensjonsfond og andre «institusjonelle investorer» i Europa.
– A brand new start for Norrske Skug, flørter Oceanwoods Investeringsdirektør John Chiang, før han utsetter å besvare spørsmålet om det utenlandske fondet trenger norske partnere for å drive norsk papirindustri.
– Jeg ønsker dem lykke til. De får sikkert norske samarbeidspartnere som kan gjøre den jobben veldig bra, er den lakoniske hilsenen fra Jens Ulltveit-Moe. Og hvem kan det være? Jo, norske skogeiere!
Skogeierne er påført milliardtap i Norske Skog. Så inviteres de til å sette nye penger i selskapet.
1 Et britisk fond har reddet Norske Skog. Kjøperen trenger norske samarbeidspartnere.
2 Tømmermarkedet er internasjonalt. Norske skogeiere bør holde sparepengene langt unna Norske Skog.
3 Investorene strømmer til nordisk papirindustri. Norske Skog behøver skogeiernes tømmer, ikke deres kapital.
Den tidligere konsernsjefen i Norske Skog, Sven Ombudstvedt, er nå styreleder for eierselskapet til de sju fabrikkene. På årsmøtet til skogeierandelslaget Glommen Skog nylig sa Ombudstvedt at skogeier-investorer «ville vært ideelt.»
Han håper åpenbart at skogeierandelslagene skal fylle sin foreløpig tomme sparegris av et investeringsselskap, Norsk Skogkapital, og kjøpe Norske Skog-aksjer, året etter at siste rest av den forrige skogeierkapitalen i Norske Skog ble avskrevet.
Hvorfor i huleste skulle skogeierne gjøre det? Jo, fordi det ikke så mange lenger som er interessert i papirproduksjon i vår kapitalistiske verden. Det er litt ut, sa Ombudstvedt til Norsk Skogbruk. Hva? Bare det siste året er det åpnet investeringer for 14 milliarder kroner i papirproduksjon i Sverige.
Skogeierne er gode eiere for Norske Skog fordi det svekker skogeierne i tømmerprisforhandlinger. Skogeierne er påført milliardtap i gamle Norske Skog. Så inviteres de til å sette nye penger i det nye selskapet. Som de deretter skal føle seg forpliktet til å selge tømmeret sitt billig til. Smil, du har gjort en ufattelig dårlig deal.
Sjefen i Norsk Skogkapital, Anders Øynes, svarer akkurat så vagt som smart er. Men på pris er han klar:
– Utspillene om at norske skogeiere må prioritere å levere tømmer til Norske Skog, er gamle toner. Vi er i et globalt tømmermarked med fri konkurranse, og Norske Skog må tilpasse seg markedet, kommenterer Øynes.
Og takk for det. Skogeiernes penger er bedre investert i en riktig stor pakke toalettpapir enn i Norske Skog-aksjer. Som de sier på børsen: Sell in May and stay away.
Emneord til denne artikkelenDel
