Fordi gjødsling gir økt tilvekst, vil tiltaket bidra til å øke CO
2-opptaket i skogen. Gjødsling vil ha en relativt rask effekt på karbonopptaket, til forskjell fra de fleste andre klimatiltak i skog. I tillegg til økt stammevolum vil også mengden av greiner, nåler, bark og røtter øke.
I statsbudsjettet for 2020 er det bevilget drøyt 23 millioner kroner til gjødsling og planting av skog. – Skogen og skogressursene er en sentral del av løsningen pÃ¥ klimautfordringene. Regjeringen vil øke skogens tilvekst og karbonlager gjennom tiltak i skogen som er positive for bÃ¥de næring og klima. Gjødsling er et slik tiltak, og derfor har vi innført tilskudd til gjødsling av skog, sier Olaug Bollestad.
Strenge miljøkriterier
For å sikre at gjødslingen ikke skal få uheldige virkninger er det satt strenge miljøkriterier for hvilke arealer som kan få tilskudd.
Det skal ikke gjødsles der det kan påvirke verdifulle naturforekomster. Eventuelle effekter for biologisk mangfold er begrensede, og det er ikke kjent at det er arter eller naturtyper som er truet på grunn av skogsgjødsling.
I følge Norsk PEFC skogstandard er det tillatt å gjødsle på vegetasjonstypene blokkebær-, bærlyng-, blåbær-, småbregne- og storbregnemark. Det er også tillatt å gjødsle torvmark med etablert foryngelse. Ved gjødsling på torvmark må skogen være grøftet for at tiltaket skal ha god effekt, og det er ofte mangel på fosfor og kalium heller enn nitrogen som begrenser veksten.
Lauvtrær får bare en beskjeden og kortvarig tilvekstøkning etter gjødsling, derfor skal hovedtreslaget være furu eller gran.
– Etter at gjødslingstilskuddet ble innført har vi sett en solid økning i aktiviteten. Det er svært positivt at næringen responderer pÃ¥ dette og utnytter muligheten det gir. Økt tilvekst i skogen gir mulighet for økt bruk av tre i framtida. Det er positivt for det grønne skiftet, sier Bollestad.
Les mer om gjødsling av skog hos NIBIO https://www.nibio.no/tema/skog/skogbehandling-og-skogskjotsel/gj%C3%B8dsling-av-skog
