Hva koster en skogsdrift egentlig? En ny kalkulator skal gjøre det enklere for alle involverte å beregne konkrete kostnader ved en drift, uansett hvor i landet den er. Nå reiser Skogkurs ut på kurs med opplegget.
RØMSKOG: – Dette er interessant og lærerikt. Også for meg som har drevet som skogsentreprenør i 30 år. Jeg har nytte av dette, og jeg tror at andre har det. Jeg har blitt mer bevisst på tidsbruken, og analysert dager og uker. Her slår tallene fort ut i kroner og øre!
Det sier skogsentreprenør Jan Birger Holth. Vi møter ham på en drift litt øst for Løken i Aurskog Høland kommune, der Akershus fylke rekker ut en hånd til nabofylket Østfold. Her møter vi også Mikael Fønhus i Skogbrukets kursinstitutt, Skogkurs.
Annonse
Kostnader i skogsdrift
Anledningen er at Skogkurs nylig har fullført et prosjekt med utarbeidelse av en Opplæringspakke i kostnadskalkulasjon på skogsdrifter.
– Jasså. Hva er det..?
– En kostnadskalkulator. Et regneark som enkelt beregner kostnadene ved en konkret skogsdrift. Man legger inn aktuelle verdier, og får ut et regnestykke som inneholder de viktigste kostnadsdriverne i en skogsdrift, sier Mikael Fønhus.
Her har Skogkurs vært prosjektleder for et samarbeid mellom MEF og skogeierandelslagene. Fra entreprenørsiden har Holth deltatt, sammen med Steinar Guterud og Einar Aune. I to år har Skogkurs, entreprenører og skogeier-representanter jobbet med prosjektet.
Det har altså munnet ut i et sett regnarkmaler og et kursopplegg.
– Vi har hatt sterkt fokus på kostnadsdrivere. Det vil si de faktorene ute i skogen som er med på å generere tidsbruk, og som til slutt bestemmer kostnadsbildet, sier Fønhus.
Får betalt for volum – ikke tid
Skogbrukets oppgjørsform går pr kubikkmeter, ikke pr time. Da blir det enda viktigere å ha fokus på produktiviteten.
– Hvor mange kubikkmeter greier man å produsere pr time? Vi har sett på hvilke faktorer som bestemmer tidsbruken, sier Fønhus.
I høst og vinter vil han og andre fra Skogkurs reise rundt til skognæringens aktører med kurs i det nye regneverktøyet. Kalkylene er basert på en sammenstilling av kjent kunnskap fra næringens aktører, og eksisterende forskningsdata.
– Jeg setter inn i kalkulasjonsprogrammet timekostnad og hvor mange timer jeg bruker på forskjellige ting, samt hvor mye kubikk jeg skal hogge. En av kalkylene handler om flytting og rigging. Jeg kan da få vite at jeg må ha eksempelvis åtte kroner til flytt og rigg på en drift. Hadde det vært halvparten av volumet ville kostnadene blitt dobbelt så høye pr kubikk. Da må jeg tenke på det når jeg prater pris med skogeier, sier Jan Birger Holth.
Nyttig for bevisstgjøring
Kalkulasjonsverktøyet skal være både et praktisk hjelpemiddel og en bevisstgjøring for alle ledd i verdikjeden.
Målgruppen er primært folk i verdikjeden. Det vil si entreprenører og ansatte og skogeierandelslagene, deretter studenter og andre i utdanningssektoren samt skogeiere.
– Jeg setter en driftspris ut fra hvordan jobber er tilrettelagt, hvordan tømmeret ser ut, hvor lang kjørevei det er og alle de greiene. Ofte i tett samarbeid med virkeskjøper, som ser på feltet før meg. Jeg er interessert i at skogbrukslederen også kan dette. Som skjønner hvor mye tid det tar, sånn at vi er samordnet. Ofte er det greit, og vi har en prisliste som fungerer. På vanskelige drifter sier han ifra, så går vi ut og ser sammen, sier Holth.
Selv har han så mye erfaring fra skogsdrift at han lett kan se innover et hogstfelt og sette en riktig driftspris. Likevel mener han altså å ha hatt stor nytte av en nærmere gjennomgang av kostnadsdriverne.
Tid er penger
– Hva har du fått av aha-opplevelser?
– Når vi skal flytte et maskinlag inn på en jobb som dette, så må vi ofte flytte på svanehenger fra et annet sted. Da får vi kostnad på flyttebilen, og ståtid på maskinene som flyttes. Kanskje må vi vente et par timer på flyttebilen fordi det ikke passet. Dette ganges opp med to eller flere maskiner. Kanskje er det ikke snuplass for flyttebilen inne ved driften, og vi må laste av tidligere. Kan hende skogeier ikke vil vi skal kjøre med beltene på innover veien. Da må vi rive dem av og sette dem på igjen etterpå. Alle sånne ting kan vi legge inn i regnearket. Jeg ble overrasket over å se hvor mye alle sånne ting koster til sammen. Du skal flytte, og tror det tar et par timer. Så tar det seks. Da taper du produksjonstid i seks timer på en hogger til 1500 kroner timen, og en eller to lassbærere til nesten 1100 i timen pr stykk. Da koster det ganske mye å flytte, sier Holth.
– Dere har laget et sett kalkyler som hele næringen kan bruke. Har ikke Konkurransetilsynet noe de skulle ha sagt om det?
Kostnader og pris
– Dette er ikke priskalkyle, det er kostnadskalkulatorer. Det er forskjell på kostnad og pris. Kostnaden er hva det koster å produsere. Så kommer entreprenørens påslag og fortjenestemargin i tillegg. Først da foreligger en pris. Dette er et verktøy som skal bevisstgjøre skogbruket på tiltak som kan settes inn for redusere kostnader. Både på kort og lang sikt, sier Mikael Fønhus i Skogkurs.
– Men blir det ikke vanskeligere å få aksept for en grei fortjeneste hvis det blir mer synlig for «alle» hva kostnadene er?
– Nei, jeg tror heller det slår andre veien. Vi sliter med å få betalt for det som ikke er tilrettelagt og andre ting vi blir heftet med. Det er som med alt annet: Kan du dokumentere hva ting koster, så er det lettere å få en riktig pris. Det kan hende noen drifter blir dyrere, og andre blir billigere. Der alt er på stell kan vi produsere mye. Da blir prisen pr kubikk lavere, sier Jan Birger Holth.
Spredning i priser
Fagfolkene bak prosjektet håper større synlighet rundt kostnader skal gi større spredning i priser.
«Dårlige» drifter er det ofte vanskelig for entreprenører å prise høyt nok. For eksempel på grunn av kostnadsdrivere som mye underskog, små trær og lang/vanskelig kjørevei. Så har noen kanskje ligget i overkant på andre jobber, der man produserer mye.
– Liten variasjon i prisene har ofte gitt liten motivasjon for skogeieren til å gjøre tiltak i skogen. Vi håper denne synliggjøringen av kostnadene skal gjøre det mer interessant å bygge vei eller drive ungskogpleie, sier Fønhus.
