Rammeavtale for luftledningsanlegg er fremforhandlet
19. mai 2021
Museskader på ungskog
21. mai 2021

NIBIO ser barkbilleskader ved hjelp av satellitt

Snart kan barkbiller bekjempes fra rommet.

Nytt varslingssystem for barkbiller på vei

Sentinel-2 ser skog og andre naturtyper godt, og brukes i Norge til blant annet å holde øye med isbreene, og til å se skog- og avlingstyper over hele landet. Nå har dataene fra Sentinel-2 blitt brukt i en ny varslingstjeneste på nettet av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

 

Tjenesten viser hvor det er skader på granskog som kan skyldes barkbiller. NIBIOs tjeneste for overvåking av skogskader er en del av et nytt varslingssystem som åpnet 14. mai 2021. Tjenesten ligger som fire egne kartlag på NIBIOs karttjeneste Kilden.

 

Ser forskjell på friske og døde trær

Stor granbarkbille (Ips typographus) kan gi skade på granskog, men skogen må være svekket på forhånd, av for eksempel tørke. Sentinel-2 ser forskjell på skog med friske og døde trær. Døde grantrær kan inneholde stor granbarkbille og bør dermed fjernes så raskt som mulig.

 

– Med jevnt oppdaterte satellittbilder, kan vi se utviklingen i omfanget av døde grantrær området, sier Svein Solberg, seniorforsker ved Divisjon for skog og utmark ved NIBIO..

 

Operasjonelle satelittdata nødvendig

Forrige store barkbilleepidemi skjedde i Norge på 1970-tallet og ødela granskog for 2,3 milliarder kroner. I 2018 kontaktet skogbrukere fra Vestfold og Telemark NIBIO. På grunn av tørke den sommeren ble mange grantrær alvorlig svekket og døde. Skogbrukerne var bekymret for at det kunne føre til at populasjonen av granbarkbiller vokste raskt og ga et utbrudd som på 1970-tallet.

 

– Vi jobbet allerede med å sette opp et satellittbasert overvåkingssystem for å fange opp skogskader av granbarkbiller, og tok dette videre til finansiering, sier Solberg.

 

Allerede for 15 år siden brukte han optiske satellitter som SPOT og MODIS til å kartlegge skogskader.

 

– Men siden disse satellittdataene ikke ble jevnt oppdaterte eller var fritt tilgjengelige, fikk vi den gang bare vist at dette var mulig å gjøre som forskningsprosjekt, sier Solberg.

 

Med fritt tilgjengelige og oppdaterte data fra Copernicus-programmet hver andre til tredje dag over Norge, i høy oppløsning, var det nå mulig å lage operasjonelle tjenester for overvåking over skogskader.

 

Samarbeider med skogeiere

– Vi har samarbeidet tett med skogeiere og forvaltningen i flere kommuner, utviklet egne algoritmer, og har en brukergruppe som gir oss innspill på tjenesten, sier Solberg.

 

Sistnevnte er spesielt viktig, fordi tilliten brukerne har til tjenesten må være høy. Det er skogeierne selv som rykker ut for å sjekke granskogen i områder med mange døde trær.

 

Les hele saken her.