Onsdag i forrige uke la styret i Norske Skogindustrier ASA frem det de kalte sitt «siste forslag» til refinansiering av det gjeldstyngede konsernet.
Det tok ikke lang tid før kreditorene uten sikkerhet, som styret ønsker skal omgjøre 500 millioner euro i gjeld til nye aksjer, sa nei både anonymt og under fulle navn.
Svaret fra de pantesikrede kreditorene kom omtrent like momentant. Dette må være det siste forslaget.
Siden har frontene vært fastlåst.
– Mange usikrede kreditorer har offentlig uttalt sin motstand mot styrets siste forslag. Regner du nå med at styrets forslag blir nedstemt?
– Norske Skogindustrier ASA ser ingen grunn til å kommentere slike spekulasjoner. Nå får vi se hvordan kreditorene stemmer, skriver Sveaas i en e-post til E24.
De pantesikrede kreditorene har gitt klart uttrykk for at tiden nå har løpt fra muligheten for nye forhandlinger.
– Er det formelt mulig å forhandle frem et nytt forslag innen torsdag klokken 17.00 som ikke må sendes ut til kreditorene for avstemning?
Jeg tror ethvert forslag må stemmes over, skriver Sveaas.
Truer med konkurs
Styret i Norske Skogindustrier har sagt at det er sannsynlig at de vil begjære konkurs eller offentlig gjeldsforhandling om de ikke får støtte fra kreditorene til sin plan.
De pantesikrede kreditorene har vært tydelige på at de i så fall vil overta sitt pant som i korthet er aksjene i Norske Skog as som igjen eier konsernets syv papirfabrikker.
– Hvor lenge er det tenkelig at de operative virksomhetene i Norske Skog as kan drive videre uten en løsning for Norske Skogindustrier ASA?
– De syv operative fabrikkene opererer alle med positiv kontantstrøm og det er i alles interesse, spesielt de sikrede kreditorenes, at disse fortsetter å operere så normalt som mulig. Som kjent stilte de sikrede kreditorene 16 millioner euro i likviditetslån til disposisjon for konsernet, skriver Sveaas.
Flere kreditorer har etter at det siste forslaget fra styret ble lagt på bordet reagert på at aksjonærene kommer bedre ut i det sammenlignet med forslaget fra 18. september.
Sukret aksjonær-tilbudet
Aksjonærenes eierandel etter omgjøring av gjeld til aksjer har økt fra 2,0 til 2,7 prosent. I tillegg til en rett til å tegne nye aksjer til 17 øre vil de, om de tegner nye aksjer, får en langsiktig tegningsrett som kan bli svært lønnsom om Norske Skogindustriers aksjekurs stiger over et visst nivå innen sommeren 2019.
– Hvorfor ble «tilbudet» til aksjonærene i Norske Skogindustrier såpass forbedret fra styrets forslag 18. september til det siste forslaget som kom i forrige uke?
– Konkurs og pantetiltredelse er meget omstendelige og usikre prosesser for alle «stakeholders» og vil føre til null for både usikrede kreditorer og aksjonærer. De sikrede kreditorene har således vært villig til å gi fra seg eierinteresser for å unngå slike prosesser, skriver Sveaas videre.
Problemet for Sveaas, styret og de pantesikrede kreditorene er at en del av kreditorene som eier obligasjoner utstedt av Norske Holding, som eier Norske Skog as, ikke er enig i at det er gitt at utfallet for dem blir null ved en konkurs.
Det er fordi Norske Skog AS har avgitt en garanti og at det i låneavtalene er lagt opp til en prosess som vil føre til en uavhengig verdivurdering eller en offentlig auksjon av selskapet.
Disse obligasjonseierne håper, og tror, at verdien av fabrikkene i en slik prosess vil bli høyere enn de pantesikrede kreditorenes krav på rundt 450 millioner euro og at de dermed kan få noe igjen av pengene sine.
Nettopp spørsmålet om verdsettelse av de operative virksomhetene skal ha vært en viktig kilde til uenighet i forhandlingene om en gjeldsløsning for Norske Skogindustrier ASA.
I styrets forslag fra 18. september og i styrets siste forslag fra forrige uke, er verdien satt til 450 millioner euro.
Og ettersom de pantesikredes krav er på 450 millioner euro, er det rimeligvis ikke mye igjen til de andre.
En litt høyere verdivurdering vil kunne gi et helt annet rom for å tildele både de usikrede kreditorene og aksjonærene høyere eierandel i det refinansierte selskapet.
Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Les mer om våre regler her. Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24
