Nå har de fleste av Norges 300 000 aksjeselskaper laget årsberetning for siste gang. Det sparer bedriftene anslagsvis 750 millioner kroner på. Kristin Skogen Lund er glad for endringen. (Foto: Thomas Haugersveen)
– Det er ikke hverdagskost at Stortinget fjerner en rapportering, så det er klart vi roper hurra for dette, sier NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund, og presiserer at NHO har jobbet for dette i mange år.
Næringsdepartementets egne beregninger antyder at norske bedrifter sparer rundt 750 mill. kroner på dette tiltaket.
– De aller, aller fleste årsberetninger har så liten verdi for omverdenen at det ikke kan forsvares å beholden ordningen, sier Skogen Lund.
Helt slutt på årlig finansrapportering blir det ikke: Års regnskapet består, og noen av de mer finansielle opplysningene i årsberetningen flyttes til notene.
Dessuten har Stortinget vedtatt, mot Høyre og Fremskrittspartiets vilje, at alle arbeidsgivere fortsatt skal redegjøre for kjønnslikestilling. Små foretak trenger imidlertid ikke redegjøre i årsberetning, som altså er falt bort for deres vedkommende.
Årsberetningen består for norske børsnoterte selskaper, allmennaksjeselskaper og andre regnskapsliktige som ikke er små foretak: De skal som i dag redegjøre for kjønnslikestilling. Har foretaket flere enn 50 ansatte skal de dessuten fortsatt gjøre rede for «tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme formålene i likestillings- og diskrimineringsloven», som gjelder fra 1. januar 2018.
Kravene til store foretak om å rapportere om samfunnsansvar gjelder akkurat som før.
